Lyng, i dette tilfellet arten kjent som vanlig røsslyng (Calluna vulgaris), har blitt brukt i folkemedisin i århundrer som en medisinplante som brukes både innvortes og utvortes. Andre typer lyng, som Erica arborea, trelyng, kan også brukes til medisinske formål.
Lyng kan brukes både innvendig og utvendig
Ingredienser og plantekomponenter brukt
Mellom august og september kan du høste de ømme skuddspissene, bladene og blomstene til lyngen. De svært sukkerrike blomstene fungerer ikke bare som bielyng (den mørke, svært aromatiske lynghonningen regnes som en spesialitet fra Lüneburger Heide), men kan også brukes til infusjoner. Medisinplanten inneholder tanniner og mineraler, ulike enzymer, ulike mineraler samt saponiner og flavonglykosider, samt hydrokinon og arbutin.
Helbredende effekt for intern og ekstern bruk
Både blomstene og urten kan brukes til å tilberede en infusjon som brukes internt ved infeksjoner i urinveier, blære og nyrer, mot gikt, revmatisme og sykdommer i luftveiene (spesielt ved hoste og tung slim). Påført eksternt sies lyngte å hjelpe mot eksem, hudutslett og rød hud. Følgende effekter tilskrives spesielt vanlig lyng:
- antiseptisk (dreper bakterier), desinfiserende og anti-inflammatorisk
- vanndrivende og diaforetisk
- slimløsende
- blodrensende
- beroligende
Oppskrift: Heather Infusion
Den klassiske, svært allsidige lyng-teen er laget som følger:
- Hell 250 milliliter varmt vann over en spiseskje av blomstene og/eller urten.
- La brygget trekke i omtrent fem til ti minutter.
- Hell av faststoffet gjennom en sil.
- Drikk en til tre kopper eller
- bruk infusjonen til kompresser og skylling (f.eks. av sår).
Hvis du liker det søtere, kan du søte infusjonen med en teskje honning.
Tips
Du kan også bruke lyngblomstene og infusjonen til et fullt bad, som tradisjonelt anbefales ved revmatisme og gikt.