Isop smaker sterkt og krydret med en litt bitter tone. Den aromatiske urten kommer fra sør og egner seg til å tilberede de fleste middelhavsretter. Isop er også uslåelig som en komponent i urtete, urteolje eller i duftblandinger.
Isop kan også brukes tørket
I Sør-Europa vokser isop som en vill urt på steinete, tørre steder. Den har også blitt dyrket i mer nordlige strøk siden middelalderen. På den tiden ble isop brukt mot lungesykdommer, vatter, epilepsi, pest og som omslag for behandling av sår. Isop brukes fortsatt i dag innen naturmedisin og homøopati samt i produksjon av kosmetikk og parfymer.
bruk på kjøkkenet
Unge blader og skudd, men også blomstene, brukes fortrinnsvis ferske, alternativt tørkede, til krydder. Du bør ikke koke den aromatiske urten da den mister aromaen. Den høstes rundt juni. Det er følgende bruksområder for fersk kål:
- til potet- eller tomatsalat,
- i supper og steker,
- for innsetting av grillmat,
- som en blanding for urtesmør,
- for produksjon av urtelikør.
Annen bruk
Isop inneholder en rekke eteriske oljer, bitterstoffer og tanniner. Disse stoffene har gitt isop sitt rykte som en medisinsk urt. Tidligere ble isop brukt til å behandle lungesykdommer, fordøyelsesproblemer eller til vask. I naturopati tilskrives det fortsatt antiinflammatoriske, krampeløsende og styrkende effekter.
Som en komponent i urtete eller duftblandinger sies isop å hjelpe mot forkjølelsessymptomer. Imidlertid bør andelen isop i en teblanding ikke overstige 5%. Generelt advares mot bruk i følgende tilfeller, spesielt i høyere doser over lengre tid, på grunn av symptomer på forgiftning som allerede har oppstått:
- hos gravide kvinner,
- hos små barn,
- hos de som lider av epilepsi.
Tips
Isop, som tåler beskjæring, egner seg også godt som prydbusk – spesielt til kanting av rosebed. Den er lettstelt, hardfør og holder seg eviggrønn i de milde vintrene.