Jomfruranken (Parthenocissus), også kjent som «wild vine», er en ekstremt sprek og langlivet klatrer som lett kan bli opptil 12 meter høy og fire meter (eller mer) bred under gode forhold. Hvis du forsyner naboer, venner og slektninger med avleggere eller har områder ledige for å grønne selv, kan du formere Virginia-slyngplanter ved hjelp av stiklinger eller søkke.
Villvinsavleggere er svært følsomme
Borekaks eller søkke? Fordeler og ulemper
Både stiklinger og lagdeling er en vegetativ form for reproduksjon, hvor du i hovedsak lager kloner av hver morplante. Av denne grunn bør kun sunne og hurtigvoksende unge vinstokker vurderes for forplantning, siden eventuelle negative egenskaper - som mottakelighet for sykdommer eller vekstproblemer - også overføres til avleggerne. Ellers gir begge former for formering ulike fordeler og ulemper.
Stiklinger bør overvintre frostfritt
Stiklinger, for eksempel, kuttes umiddelbart ned fra moderplanten og roter mye raskere enn søkke. På den annen side er de også mer følsomme, går fortere til grunne og må også dvale frostfritt på et varmt, men lyst sted med maksimalt 12 grader celsius. De krever også mer pleie enn søkke fordi de må vannes regelmessig.
Senkere skilles først fra moderplanten på et sent tidspunkt
Senkeplanter forblir derimot knyttet til moderplanten og blir tatt vare på av den til de har utviklet nok røtter til selvstendig vekst – selv om dette lett kan ta opptil ett år. På den annen side er søkke mindre følsomme, trenger ikke gå frostfritt i dvale (men bør få vinterbeskyttelse i form av krattskog) og krever også mindre stell.
Multipliser jomfruvintreet over søkke
Og slik øker du villvinen din ved hjelp av reduksjonsmidler:
- Bøy et passende skudd ned til bakken.
- Fjern bladene i midten
- samt eventuelle eksisterende blomsterstander og fruktstander.
- Klipp skuddet diagonalt i midten,
- men uten å kutte den.
- Grav et grunt hul under skuddet
- og plant den der med den kuttede delen ned.
- Fest skuddet med en bøyd wire eller en stein.
- Hold stedet litt fuktig.
Tips
I de to første vintrene bør de unge plantene dekkes med børstemark og/eller blader, i hvert fall i rotområdet, for å beskytte dem mot kulden. Eldre eksemplarer er betydelig mindre følsomme for frost og andre ugunstige værforhold.