Honningsopp (Armillaria mellea) vokser massevis på trestubber mellom august og november – ofte også i din egen hage. Noen ganger referert til som honningsopp, pinnsvinsopp eller hulhette, men soppen smaker bare godt når den er ung, og derfor må du høste den mens hattene fortsatt er lukket. Uansett er det bare hattene som er spiselige, stilkene er seige og usmakelige. Honningsopp er lett giftig i sin rå tilstand, og derfor må du koke den før du bruker den og kaste kokevannet.
Honningsopp bør kokes før frysing
Rens og kok honningsopp
Høst kun de fortsatt lukkede eller nesten lukkede hettene fra honningsoppen - hvis disse allerede har brettet seg ut, smaker ikke soppen godt lenger. Du bør også la stilkene stå. Hjemme, rengjør deretter soppen på følgende måte:
- Først bader du honningsopphøsten i kaldt saltvann i noen minutter.
- Dette vil vaske bort all smuss og vil også drive bort eventuelle insekter.
- Vanningen skader ikke honningsoppen, siden den – i motsetning til andre sopp – knapt trekker vann.
- Legg deretter soppen i et dørslag for å renne av og kast vannet.
- Sett nå på en kjele med rikelig med ferskvann og kok opp.
- Kok honningsoppen i den i minst 10 minutter.
- Tøm soppen igjen i et dørslag og kast kokevannet.
- Denne inneholder de varmefølsomme giftstoffene fra honningsopp.
Etter koking kan honningsoppen tilberedes etter ønske, tørkes eller fryses.
Frys og tilbered honningsopp
For å fryse, pakk den kokte og raskt avkjølte honningsoppen i porsjoner i fryseposer eller lukkbare plastkrukker. Soppen holder seg i omtrent ett år ved minimum minus 18 °C. Hvis den frosne soppen skal brukes, må den ikke tines, men tilberedes som fersk sjampinjong - den fortsatt frosne soppen går direkte i varmt fett eller varm buljong. En ferdig honningsopprett – for eksempel laget av stekt løk, bacon i terninger, honningsopp, salt og pepper – kan raskt avkjøles i vannbad og fryses. For å varme den opp, legg den i varmt fett og stek den til den er ferdig. Ferdiglaget honningsopp kan lagres i fryseren i maks tre måneder.
Tips
Noen tåler ikke honningsopp og får magekramper og diaré av å spise det. Sopp som har vokst på stubber av bartrær er ofte mer fordøyelig.