Skal du lage en hagedam bør du planlegge i god tid. For jo bedre forkunnskaper, desto større og mer langvarig glede av ditt eget vannpunkt. En svært viktig ting for en fungerende dambiologi er de forskjellige damsonene.
I hagedammen er det ulike damsoner som er plantet forskjellig
Hvorfor damsoner?
For en klassisk hagedam, graver du ikke bare tilfeldig en grop og fyller den med vann. Det er tross alt en stående vannmasse som skal pynte i hagen og også berike den med tanke på biologisk mangfold – derfor er det viktig å hindre at den blir til en livløs og skitten dam i god tid.
En dam med forskjellige dybdesoner gir flere planter og dyr et passende habitat og skaper ideelt sett automatisk et balansert, sunt vannmiljø. I tillegg kan du dyrke frem passende planter i de definerte sonene og dermed få et allsidig, dekorativt helhetsbilde.
De klassiske damsonene er som følger:
1. Strandsone
2. sumpsone
3. Grunnvannssone
4. Dypvannssone
kantsone
Randsonen er randsonen til dammen som ikke er permanent dekket med vann, men som likevel er fuktig. Den rammer inn dammen og danner også tilgangssonen til vannet. Robuste gress som kinesisk siv, bambus eller pampasgress er spesielt godt egnet for planting i kantsonen. På den ene siden setter de en attraktiv optisk rammeaksent, og på den annen side fungerer de også som et naturlig feste. De gir også husly for små dyr.
sumpsone
Dette betyr den ytterste ringen av vannmassen, som ikke er dypere enn 20 cm. Ved graving bør man passe på at sumpsonen ikke tar opp mer enn en tredjedel av dammens totale overflate. I sumpsonen føles sumpplanter som søtflagg, flytende dammen eller froskeskje hjemme. Den flytende bregne er også en dekorativ representant for denne sonen.
grunt vann sone
Den neste indre damsonen er grunnvannssonen, hvis dybde skal være mellom 20 og 60 cm. Grunnvannssonen er svært viktig både for dammens senere optiske utseende og for vannbiologien. Her kan det vokse mange damplanter, som virker rensende ved å ta opp næring fra jord og vann. De tar bort næringsgrunnlaget til alger og beriker samtidig jord og vann med oksygen, som også hindrer råte.
Vannmynte- eller granblader er ideelle gruntvannsplanter.
dypvannssone
Den dypeste midtsonen, som også er relevant for fisk, kan være ca 60 til 120 cm dyp. Her kan du for eksempel plante vannliljer.