Blåklokker - kalt Campanula av botanikere - er en stor slekt av planter med rundt 300 til 500 medlemmer. De fleste ville former blomstrer i nyanser av blått eller lilla, men hvite, oransje, rosa eller gule kultivarer finnes også. Plasseringen bør velges i henhold til de respektive Campanula-artene, da de noen ganger har helt forskjellige behov.
Engklokken liker det sol
Den ideelle plasseringen avhenger av arten
Klokkeblomstene, også kjent som campanula, kan i utgangspunktet dyrkes både på solrike og halvskyggefulle steder, med noen arter som til og med er ganske skyggetolerante. Skogklokken (Campanula latifolia) vokser for eksempel naturlig i skogkanten og trives derfor best i lysskyggefulle til skyggefulle hager eller balkonger. Andre arter, som engklokke (Campanula patula), foretrekker solrike steder. Alle blåklokker tåler imidlertid full sol (spesielt middagssol) mer eller mindre dårlig og bør derfor unngås.
Blåklokker liker løs jord
Så forskjellige behovene med tanke på plassering kan være, er blåklokkene enige når det gjelder jordforhold. Alle Campanula-arter trives best i løs, veldrenert, næringsrik og frisk (dvs. fuktig) jord, og unngår selvsagt vannmasser som med nesten alle planter. Klokkeblomster dyrket i potter eller kar bør også forsynes med et passende substrat, hvor kommersielt tilgjengelig pottejord vanligvis er fullstendig tilstrekkelig og godt akseptert. Sandjord kan forsterkes med kompost, men jord med høyt leireinnhold bør erstattes.
Tips og triks
Blåklokker er ikke bare enkle å dyrke i bed, border eller i potter, men er også ideelle for planting i steinhagen – selvfølgelig forutsatt at underlaget dekker plantens behov.