Vingårdsfersken, ofte referert til som "blodfersken" på grunn av den slående røde frukten, har blitt dyrket siden 1500-tallet, først og fremst i de bratte skråningene i Nedre Mosel-regionen, men også i andre vinregioner.

Gjenoppdagelsen av vingårdsfersken

De små fruktige vingårdsferskenene har vært en del av landskapet i mange tyske vinregioner i århundrer. I tillegg til blodferskenene, som er preget av rød hud og rødt kjøtt, finnes det også hvite og rødfibrede varianter. Dyrkingen av disse spesialiserte ferskensortene gikk imidlertid kraftig tilbake rundt midten av 1900-tallet, men har blitt gjenopplivet de siste årene av hensyn til landskapsvern.

Vingårdsfersken trenger mye varme

Gjennom århundrer med avl, de innfødte vingården fersken som f.eks B. den røde vingårdsferskenen tilpasset de typiske klimatiske forholdene i vinregionene. Av denne grunn vil en slik fersken bare trives i en vinregion. vingård fersken

  • trenger mye sol
  • er ekstremt varme
  • og trenger en skjermet plassering.

Blomstene til denne typen fersken vises veldig tidlig: de knallrosa til mørkerosa blomstene åpner seg allerede i midten av mars. Samtidig er de svært følsomme for frost og fryser i hjel under nattefrost. I motsetning til tidlig blomstringsstart, modnes fruktene veldig sent: Vingårdsfersken er vanligvis klare til konsum tidligst i september - noen varianter enda senere. Dette er grunnen til at denne fersken ikke modnes på mer nordlige steder.

Kraftig, relativt lite tre

Vingård ferskentrær er sterke, men blir ikke veldig høye. Til gjengjeld utvikler de veldig fin forgrening og et stort antall blomster og dermed frukt. Ferskenen er selvfruktbar. Avhengig av sorten er de små til mellomstore fruktene grønne til knallrøde når de er modne. Skallet deres er veldig fast og dekket med tette hår. Kjøttet er også fast. Ferskenene er aromatiske, men betydelig mindre søte enn andre ferskener er kjent for å være. Vingårdsfersken er egnet for fersk konsum (fjern skallet først!), men fremfor alt til tilberedning av kompott, syltetøy, fruktkonjakk eller likør.

Vingårdsfersken trenger lett jord

Denne ferskensorten trives kun på lett, løs jord. Løsjord eller sandjord med humus er perfekt for dyrking. Tung, leirholdig jord er mindre egnet. Vingårdsfersken har et veldig høyt næringsbehov, spesielt nitrogen. Bare ettårige poder plantes, da eldre unge trær ikke spirer tilstrekkelig eller utvikler røtter.

Tips og triks

Rett før ferskenhøsten bør du la treet "tørste", dvs. H. redusere vanning. For mye vann på dette tidspunktet vil fortynne frukten og dermed smaken.

Kategori:

Trær