Svært giftige stoffer som DDT, lindan, E 605 eller kvikksølv ble også sprøytet inn i private hager langt ut på 1970- og 1980-tallet, helt til lovgiver til slutt trakk nødbremsen og en rekke farlige stoffer ut av sirkulasjon. I dag er det kun tillatt med et svært overkommelig antall midler og virkestoffer til hjemme- og hagebruk. Dessuten jobber hobbygartnere ofte med selvlagde planteekstrakter.

Kjemiske plantevernmidler er ekstremt giftige for mennesker, dyr og jorden

Bruk kjemiske plantevernmidler med forsiktighet

Selv om det meste av midlene som er godkjent til hobbyhagen kan brukes i dag uten store bekymringer, er tilbakeholdenhet likevel på sin plass. Ingen midler som skal virke kan være helt ufarlige. Uforsiktig bruk av enkelte produkter kan føre til hud- eller øyeirritasjon eller til og med alvorlige allergiske reaksjoner. Selv alvorlig forgiftning kan ikke utelukkes hvis den brukes feil. Bruk derfor alle plantevernmidler kun nøyaktig i henhold til bruksanvisningen og oppbevar dem trygt for barn.

Velg produkter som er ufarlige for bier

Mange kjemiske sprøytemidler er ikke bare effektive mot de uønskede skadedyrene, men også mot nytteinsekter som bier. Vær derfor oppmerksom på etiketten på plantevernmiddelet: Produkter som er skadelige for bier må aldri sprøytes på blomstrende planter, heller ikke på ugress. Men selv stoffer som er ufarlige for bier har sine fallgruver: Spray dem kun utenom hovedflysesongen, for bare å sprøyte dem med vann vil føre til at bier blir overkjølt og ikke kan fly.

Regler for sikker utplassering

For å bruke kjemiske plantevernmidler på en sikker måte, følg disse reglene:

  • Bruk kun midler som er godkjent for hjemmet eller den lille hagen.
  • Les instruksjonene nøye og følg dem nøye.
  • Bruk verneklær.
  • Spray kun når det ikke er vind.
  • Overhold de spesifiserte minimumsavstandene til vannmasser.
  • Legg merke til ventetidene.
  • Oppbevar alltid plantevernmidler utilgjengelig for barn.
  • Kast rester sammen med farlig avfall, aldri sammen med husholdningsavfall.

Behandle frukttrær med planteekstrakter du har tilberedt selv

Som vi vet i dag, vet planter hvordan de skal forsvare seg mot patogener og skadedyr med ulike ingredienser. Du kan dra nytte av dette ved å bruke hjemmelagde ekstrakter og urtetonika.

Hvordan lage planteekstrakter selv

Råvarene til planteekstraktene dine får du i din egen hage, i naturen eller på apoteket. Plantene som brukes kan bearbeides til et økologisk plantevernmiddel på følgende måter:

  • Buljong: Bløtlegg først de oppkuttede plantedelene i kaldt vann i 24 timer, la dem deretter surre i en halvtime.
  • Te: Hell kokende vann over de friske eller tørkede delene av planten og la dem trekke i 10 til 15 minutter.
  • Utdrag: Sett delene av planten i kaldt vann i to til tre dager.
  • Slurry: Bløtlegg delene av planten med mye vann og plasser beholderen på et solrikt sted. rør daglig, tilsett litt steinstøv (14,13€) for å absorbere lukten. Etter at dannelsen av bobler og skum har avtatt, kan flytende gjødsel brukes.

Avhengig av tiltenkt bruk, brukes de beskrevne preparatene fortynnet eller ufortynnet. For at midlene fester seg bedre, tilsett litt myk såpe (44,90€) (kaliumsåpe i beste fall).

Oversikt: Hvilken urt hjelper mot hva

Som en tommelfingerregel, tilsett 100 til 150 gram fersk eller 10 til 20 gram tørket urt til en liter vann.

plantetype forberedelse bruk fortynning
åker kjerringrokk buljong, gjødsel sopp, edderkoppmidd 1:5
brennesle Utdrag, flytende gjødsel Bladlus, hvitfluer Gjødsel 1:10
Bracken og ormebregne flytende gjødsel Bladlus, skjellinsekter, snegler 1:10
Bracken og ormebregne flytende gjødsel sopp ufortynnet
reinfann buljong, gjødsel ulike skadedyr ufortynnet
ryllik abstrakt sopp 1:10
løkskinn flytende gjødsel sopp 1:10
Hvitløksfedd te sopp, bakterier ufortynnet

Tips

Design hagen din slik at den er insekt- og fuglevennlig, slik at disse nytteinsektene holder de skadelige skapningene i sjakk på en helt naturlig måte.

Kategori:

Trær