Blant de mange forskjellige typer knotweed er det ikke bare spiselige (og svært velsmakende) varianter, men også medisinplanter som har vært brukt i århundrer. Kjent som sådan er fremfor alt engknut (Bistorta officinalis, også kjent som slangerot) og fugleknott (Polygonum aviculare), som først og fremst konsumeres i form av te eller i teblandinger.
Engkvistte hjelper mot mageproblemer
Knoteweed te
De tørkede bladene til den lokale engknuten brukes til infusjoner. Teen sies å hjelpe mot magebetennelse og andre mageplager samt sår hals som gurglemiddel. I tillegg til bladene kan også rhizomene til planten brukes. Bladene egner seg forøvrig ikke bare til medisinske formål, men kan også tilberedes som en slags villspinat.
Samlingstid for engknut
Blad og røtter av engknuten kan samles fra mai til høsten. Infusjonsbladene tørkes på et mørkt og varmt sted, enten ved å henge dem løst eller ved å spre dem utover et håndkle. Vaskete og oppskårne røtter kan også tørkes på samme måte. Engknut inneholder mye oksalsyre og bør derfor inntas med forsiktighet, spesielt av sensitive personer, nyrepasienter og gravide. Oksalsyrenivået øker etter hvert som året skrider frem.
Knotweed te
Den ettårige knottknotten kan også brukes både som grønnsak og til medisinske formål. De unge skuddene så vel som bladene er en velsmakende grønnsak ikke bare for fugler, men også for mennesker. Alle overjordiske deler av planten kan behandles som en infusjon og brukes til ulike luftveissykdommer. Ingrediensene i fugleknotten fremmer oppspytt av slim og er derfor spesielt egnet for katarr. Videre kan teen brukes til å skylle av betennelser i munn og svelg, samt til å behandle hudflekker. Hovedingrediensene er kiselsyre og ulike tanniner, spesielt gallotanniner og flavonoider. Alle deler av planten samles i løpet av blomstringsperioden.
Tips
I tillegg til de to artene som er beskrevet, kan sorrelkvisten også brukes både som grønnsak og som medisinsk urt for å behandle munn- og hudinfeksjoner og mageproblemer.