I likhet med de andre typene bitterkarse tilhører engskummet de såkalte ville urtene. På den ideelle beliggenheten sprer den seg ganske raskt. Men med sine delikate blomster i hvitt, rosa eller blek lilla, er det også et vakkert syn.
Meadowfoam er en deilig vill urt
Hvor vokser engskum?
Som navnet tilsier, liker gjøkblomst å vokse på enger, men de skal være fuktige. Et gammelt navn på denne planten er "hungerweed". Dette er heller ikke ubegrunnet, for der gjøkblomsten trives godt vokser det mindre gress og derfor blir det lite høy til storfeet senere.
Når og hvordan høster du engskum?
Gjøkeblomsten kan du samle på fuktige enger, i sparsom skog eller langs veikanter, gjerne i månedene april og mai. Når du samler i veikanten, må du passe på at det ikke er mange kjøretøy på veien, ingen hunder går tur og ingen åker sprøytes med sprøytemidler eller kunstgjødsel.
Den overjordiske urten samles før blomsten dannes. Ikke riv urten, men klipp den av med en skarp saks. Jo yngre bladene er, jo mildere smaker de. Bitterkarse bør imidlertid aldri inntas i store mengder på en gang, for da virker det irriterende på mage og nyrer.
Hvordan bruke meadowfoam?
Engsmokk brukes vanligvis fersk og ikke tørket. Kutt eventuelt bladene i små biter. De smaker godt på en sandwich eller i en frisk salat. Du kan også krydre supper eller sauser veldig godt med den.
Det er best å legge bitterkarsen til de varme rettene etter koking. Blandet med andre urter er engskum også godt egnet til tilberedning av urtesmør, urtekvark eller andre urteretter. Du kan bruke blomstene som en spiselig dekorasjon. Engskum-urt kan også brukes til å lage en te mot vårtrøtthet og for å styrke immunforsvaret.
De viktigste tingene om engskum:
- konsumer bare med måte
- litt krydret smak
- høstes før blomstring
- som salattilsetning
- i supper
- på smurt brød
- i urteretter
Tips
Engkøyle er ikke bare giftfri, men en delikatesse, for eksempel på en enkel sandwich.