På grunn av sin tidlige og fargerike blomstringsperiode er lavtvoksende puteflox (Phlox subulata) et populært bunndekke i mange steinhager og langs bedkanter og natursteinsvegger. Plantene kan også relativt enkelt formeres for bruk som bunndekke.

Såpute floks
I hagehandelen tilbys putefloxen vanligvis i form av sterke unge planter i plantebeholdere. Disse har den fordelen at de kan plantes relativt fleksibelt i hagen fra vår til høst. Men med litt forsiktighet er det også mulig å dyrke putefloxen selv fra frø. Vær imidlertid oppmerksom på følgende:
- floksen er en frostkim (det er derfor den bør sås utendørs før vinteren)
- planter som dyrkes innendørs ved 16 til 18 grader Celsius kan være følsomme for frost
- de delikate røttene til små unge planter kan lett bli skadet ved transplantasjon
Vanligvis praktiseres såing som formeringsmetode kun med ettårige Phlox-arter, siden flerårig pute-flox kan formeres lettere i andre arter og er også kun betinget tro mot sorten når den dyrkes fra frø.
Kraftige eksemplarer kan deles som andre stauder
Etter noen år i sengen kan du forsiktig grave opp spesielt sterke eksemplarer av putefloxen om våren og forsiktig dele dem med en skarpkantet spade. Vær forsiktig så du ikke overdimensjonerer de resterende delene. På svært solrike steder kan det være fornuftig å kombinere formering ved deling med beskjæring av spesielt lange skudd.
Rotingen av stiklinger
Fra mai til juli er tiden for kutting av stiklinger av putefloxen spesielt gunstig. For å gjøre dette, skjær av ca. 5 til 6 cm lange hodestikkinger fra skuddendene på planten og fjern de nedre bladbunnene fra disse. Stikk deretter stiklingene i løst underlag på et ganske skyggefullt sted i hagen. Hold denne moderat fuktig i noen uker til stiklingene har dannet sine egne røtter og kan transplanteres.
Tips
Som mange andre steinhageplanter har også putefloxen en tendens til å la putene henge over kantene på natursteinsvegger og steiner i steinhagen. Ved avskjæring av enkelte plantedeler av hensyn til forplantning, vær oppmerksom på at store områder av planteputen ofte ikke er forbundet med bakken via røtter. Del alltid plantene slik at alle avleggere får tilstrekkelig stor rotdel.