Steinhager er mønstret av natur og flora i høyfjellet. Planter fra nesten alle fjell på jorden kan brukes til dette, noen av dem er ganske ukompliserte å ta vare på, men noen er også svært krevende. Men med litt dyktighet og riktig jordforberedelse kan forholdene som er nødvendige for vellykket stell av fjellplanter skapes uten problemer.

Steinhager er vakre å se på og enkle å vedlikeholde

Hvor trives steinhageplanter best?

Høyfjellsplanter må tilpasse seg ekstremt ugunstige levekår. For å beskytte seg mot den harde vinden i store høyder, for eksempel, har de fleste planter dverget eller, som fjellavene (Dryas octopetala), utviklet seg til tepper som ligger flatt på bakken eller steiner. Andre arter som det sveitsiske mannsskjoldet (Androsace helvetica) legger seg i trange sprekker og danner tette puter i de minste rom.

Hvilket sted i hagen er egnet for å lage en steinhage?

De fleste steinhageplanter føler seg veldig komfortable på en solrik beliggenhet i sørøst, sørøst eller sørvest, forutsatt at de er skyggelagt ved middagstid (f.eks. gjennom smart plassering av store steiner eller trær). Plasseringer under større trær eller andre busker er derimot lite egnet, siden det her mangler nødvendig sollys og plantene, som er svært følsomme for fukt og fukt, ikke kan tørke raskt nok av etter en regnskyll. Men vær forsiktig: Det er noen steinhageplanter som føles spesielt komfortable i skyggen. Mange bregner faller inn i denne kategorien.

Hvordan skal steinhagen se ut?

Det er utrolig forskjellige måter å lage en steinhage på. For å skape nødvendig gradient kan fyllinger (f.eks. fra utgraving av en hagedam eller kunstig bekk) utføres og utformes deretter, eller tørre vegger kan settes opp. En liten trauhage kan derimot til og med settes opp der det faktisk ikke er plass til hage: for eksempel på balkongen eller terrassen.

Ideer til forskjellige steinhager

En naturlig steinhage tar utgangspunkt i høyfjellslandskapet og ser ut som om du har plassert en del av fjellet i din egen hage. En kombinasjon av en bekk eller dam med en steinhage er også veldig pen å se på. Det motsatte av denne naturlige er den arkitektoniske steinhagen, der byggherren beveger seg bort fra den naturlige modellen av et steinete landskap. Steinhagen er i stedet designmessig formet mer i form av en skulptur eller noe lignende. Denne effekten oppnås ved bruk av synlige betongplater eller fragmenter av disse, takstein, basaltsøyler osv. Den såkalte nedsunkede hagen, hvor plantene er plantet mellom en eller flere tørre vegger, er også veldig interessant å se på .

Hvilke typer stein passer for steinhagen?

Kalkstein som Jurassic kalkstein, skjellkalkstein, nodulær stein eller kalkholdig tufa samt typiske silikatbergarter som granitt, skifer eller lavastein brukes i steinhagen. Du kan imidlertid ikke plante de forskjellige bergartene som du vil, da flertallet av steinplantene spesialiserer seg på en av de to bergartene. Planter som flykter fra kalk, som den stikkende nøtten eller adonisplanten, ville uunngåelig gå til grunne hvis de ble plantet i kalkstein.

Hvordan bygge steinhagen din selv

Før du kan begynne å stable opp steinene og plante, må du først klargjøre det tiltenkte plantestedet. Dette inkluderer ikke bare å plukke ut eksisterende ugress - spesielt rotugras som tistler, bindweed, sofa gress og giktweed - men grave dem ut. Disse ugresset utvikler lange røtter som de kan vokse ut igjen og igjen og raskt komme ut av hånden. Når plantestedet er klargjort, graver du ut bakken og installerer drenering. Legging av dreneringsrør er spesielt viktig i tung leirjord for å forhindre vannlogging - tross alt brukes steinhageplanter til å tørke undergrunnen og vil fort visne hvis de blir vannete.

Her finner du instruksjoner om hvordan du selv bygger steinhagen under jorden:

  • det nederste laget er et lag med grus eller pukk
  • innsiden er dreneringsrøret (f.eks. et Drain-Flex rør med en diameter på 65 til 80 mm)
  • på toppen kommer et lag med matjord
  • og til slutt steinhagejord som siste lag
  • bruk denne til å ordne steinene til slutt
  • Trappesteiner gjør senere vedlikeholdsarbeid enklere

Når du installerer steinene, sørg for at de sitter godt på plass, dvs. H. ingen stein skal vingle. Legg eventuelt litt jord eller grus under steinen i de vinglete kantene.

Velge riktig steinhagejord

Fremfor alt bør steinhagejord ha gode dreneringsegenskaper. Kompostjord med sitt høye næringsinnhold er uegnet fordi steinhageplantene er vant til dårlig jord og derfor kun trenger små mengder næringsstoffer.

Egnede planter for steinhagen

Steinhageplantene, som passer for vårt sentraleuropeiske klima, kommer fra høyfjellsområdene på den nordlige og sørlige halvkule, med unntak av Australia og Antarktis. Klimaene er overraskende like: De er preget av sterk vind, lange vintre og korte somre.

puteplanter

For å beskytte seg mot sterk vind og overdreven kulde, avstår puteplanter fra å vokse skuddene i lengde, slik at bladene deres ligger rett oppå hverandre. Eksempler på passende typer er:

  • Catchfly (Silene acaulis)
  • Saxifraga (Saxifraga oppositifolia)
  • Alyssum
  • Man Shield (Androsace)
  • Sparsommelighet (Armeria)
  • Noble rue (Artemisia)
  • Andinsk pute (Azorella trifurcata)

reirplanter

De fleste stauder og nesten alle gress har en klumpete vekstmåte, dvs. H. de nye skuddene som dannes år etter år går sammen med de eldre skuddene i en sirkel eller vokser i én retning. De danner tette busker. Typer som passer for steinhagen er for eksempel gress som f.eks

  • Foxy sir (Carex Buchananii)
  • Fjellhår (Carex montana)
  • Blåsvingel (Festuca cinerea)
  • Bjørneskinnsgress (Festuca gauteri)

ruinbobygger

Ruinbosettere er egnet for å plante tørre steinvegger og gapene mellom steinplatene på stier og trapper, når de trekker seg gjennom steinruinene med sine lange skudd. Typiske representanter for denne gruppen er:

  • Dalmatisk traneebb (Geranium dalmaticum)
  • Blåklokker (Campanula, forskjellige arter)
  • Fjellveier (Dryas octopetala)

Tips

Ønsker du å dyrke fjellplanter som er vanskelige å vedlikeholde, kan du bygge et alpedrivhus. Her kan vokse planter som bare er delvis hardføre på våre breddegrader. Disse inkluderer for eksempel planter fra New Zealand-alpene.

Kategori:

Hagedesign