Papayaen er ikke bare en smakfull frukt, den er også en av de eksotiske fruktene som er relativt enkle å dyrke selv. Frøene fra de kommersielt tilgjengelige fruktene kan brukes til dette.

Skape de rette forholdene for dyrking av papaya

For å få den ønskede papaya-varianten når du dyrker fra frø, bør du være oppmerksom på opprinnelsen til den respektive frukten. Her i landet er de mindre papayaene ofte tilgjengelige fra hawaiiske kultivarer, men noen ganger også papayavariantene av meksikansk opprinnelse, som veier opptil 5 kilo. Øs ut de mørke frøene fra den halverte papayaen på et stykke kjøkkenpapir. Det klare belegget rundt frøene er vanskelig å fjerne med bare vask, men det kan gnis av ved å gni frøene lett mellom kjøkkenpapir. Et næringsfattig jordsubstrat som torv eller kokosfiber bør velges som dyrkingssubstrat for småplantene slik at de unge røttene kan utvikle seg godt.

Å dyrke og ta vare på en papaya

Som regel bør vinduskarmen eller et relativt jevnt varmt sted i en vinterhage eller drivhus velges for såing av papayafrø. For å spare de unge plantene for å prikke ut prosedyren, som vanligvis tolereres dårlig av papaya, kan du også legge bare ett frø om gangen i en liten frøpotte og dekke det tynt med litt jord. Under spirefasen på ca. to uker bør underlaget holdes jevnt fuktig, men ikke for vått. Det som er spesielt med papaya er deres raske vekst med en uforgrenet stamme, selv om det botanisk ikke er et tre eller en busk. Med noen varianter kan de første fruktene høstes etter omtrent et år.

Overvintrer papayaen skikkelig

Papaya dyrket i kar må bringes innendørs før temperaturen faller under 10 grader Celsius om høsten. Ellers kan papayablomster og frukt falle av på grunn av kulden. Siden papaya trenger tilstrekkelig lys selv i de kaldere månedene, er et litt kjøligere sted i vinterhagen eller under et takvindu et ideelt sted.

Tips og triks

Avhengig av frøene som brukes til avl, kan du få eneboende eller toboende papayaplanter. I førstnevnte er selvbestøvning mulig, i sistnevnte er det nødvendig med ett hannprøve for pollinering for hver 10 til 15 hunnplanter. Denne kan skilles fra hunneksemplarene ved de litt tidligere dannede og langstilkede blomstene.

Kategori: