Hagejorda bør ikke stå åpen, spesielt i vinterhalvåret, da dette bidrar til jorderosjon. Så i stedet egnede grønngjødselplanter som beskytter jorda og også beriker den med næringsstoffer gjennom plantemassen deres. Denne effektive formen for jordforbedring må imidlertid planlegges godt.

Plantene råtner på bedet og gir det næring

Innholdsfortegnelse

Vis alt
  1. det vesentlige i korte trekk
  2. Hva er grønngjødsel?
  3. Egnede planter
  4. såing og timing
  5. Klipping og innarbeiding
  6. bemerkelsesverdig
  7. virkemåte
  8. fordeler
  9. ofte stilte spørsmål
  10. Kan man også så sommerblomster og bruke dem som grønngjødsel?
  11. Hvilke grønngjødselplanter gjør jorda spesielt løs?
  12. Hvilke grønngjødselplanter egner seg spesielt godt til grønnsakshagen?
  13. Hvorfor er vinterkorn problematisk i grønnsakshagen?

    14. det vesentlige i korte trekk

    • Med grønngjødsel jobbes en såkalt fangvekst ned i jorda for å forbedre jorda.
    • Belgvekster som bønner, erter eller lupiner dyrkes vanligvis som dekkvekster, da de binder nitrogen og slipper det ut i jorda.
    • Røttene blir liggende rundt bakken for å løsne jorda, de øvre delene av planten løftes under.

    "Den rikeste jorda bærer mest ugress." (William Shakespeare, kong Henry IV.)

    Hva er grønngjødsel?

    Grønngjødsel er en velprøvd metode i naturlig hagearbeid og i økologisk landbruk. Den brukes først og fremst til å dekke og forbedre jorda ved å inkludere friske eller visne planter som er sådd til dette formålet. Bonden kaller disse plantene "fangvekster" fordi de ikke blir høstet, men returnert til den naturlige næringssyklusen.

    Det er best å kutte grønngjødselplanter kort tid før eller under blomstringen slik at det ikke dannes frø og du ender opp med en fargerik blomstereng i stedet for en grønnsaksflekk. Røttene til de grønne plantene forblir i bakken, dekomponeres gradvis og løsner jorden. Avklippet får derimot ligge til du sår igjen, hvor det fungerer som mulchmateriale og kompost.

    Hvilke planter egner seg for grønngjødsel?

    Phacelia tilbyr ikke bare en flott grønngjødsel, men er også veldig populær blant bier

    Som alle planter har grønngjødselplanter sine egne spesielle krav til plassering og jordsmonn. For øvrig er belgfrukter, det vil si belgfrukter som vikker, bønner, erter, lupiner og også kløver, spesielt viktige for dette formålet, siden røttene deres kan binde nitrogen fra luften og holde det i jorden. Dette er muliggjort av såkalte knutebakterier på røttene, Rhizobium-bakteriene.

    Tabellen nedenfor viser tydelig disse og andre viktige grønngjødselplanter, deres krav til stedet og deres effekt på jordhelsen.

    snill latinsk navn såing plassering og jordsmonn effekt på bakken
    bondebønner Vicia faba februar til juli bra for tørr jord Dype røtter for løs jord, god nitrogensamler
    alexandrine kløver Trifolium alexandrinum april til oktober solrik, fuktig jord Nitrogensamler, undertrykker ugress
    bie venn Phacelia april til oktober veldig bra for næringsfattig jord Biebeite, effektiv mot nematoder
    Blått lin Linum usitatissimum april til juni også for steder med delvis skygge Dype røtter for å løsne jorda
    Blålupin, gjødsellupin Lupinus angustifolius april til oktober også for steder med delvis skygge verdifull nitrogensamler, dype røtter for løs jord
    bokhvete Fagopyrum esculentum mai til august for kalkfattig sand- og lyngheijord, også myrjord fruktnøytral (knoteplante), biebeite
    Hornbønnekløver (vanlig hornbønnekløver) Lotus corniculatus mars til august veldig bra for mager, tørr og kalkholdig jord Dype røtter for løs jord, god nitrogensamler, verdifullt bibeite
    oljereddik Raphanus sativus var. oleiformis april til september veldig bra for komprimert jord Dype røtter for løs jord, ikke før eller etter kålplanter
    Pannonisk vikke Vicia pannonica august til oktober for solrike steder god nitrogensamler, for vinterdyrking
    rødkløver Trifolium pratense mars til september for dyp, frisk jord Dype røtter for løs jord, hurtigvoksende, nitrogendannende
    fløyelsblomst tagetes mai til juni veldig bra for delvis skyggefulle steder og fuktig jord Dype røtter for løs jord, biebeite, kontrollerer nematoder
    Hvit sennep (også gul sennep) Sinapis alba mars til september veldig bra for komprimert jord Dype røtter for løs jord, ikke før eller etter kålplanter
    hvitkløver Trifolium repens februar til oktober for solrike steder god nitrogendannelse
    vinterraps Brassica napus mai til september for næringsrik jord bra for å løsne jorda, for overvintring, ikke før eller etter kålplanter

    digresjon

    Spinat som grønngjødsel

    Den hardføre spinaten (bot. Spinacia oleracea) egner seg også til grønngjødsel, men kun i begrenset grad. Grønnsaken egner seg som forkultur og bør sås tidlig på året – mellom mars og mai. De sterke pælerøttene til den raskt voksende planten løsner opp jorda og forbereder den for passende etterfølgende avlinger. Spinat inneholder saponiner som fremmer næringsopptak av andre planter, forbedrer jordlivet og dermed indirekte vannretensjon, skygger for jorda og dermed hindrer at den tørker ut. Derfor egner spinat seg veldig godt til en blandingskultur med nesten alle andre grønnsaker.

    Men bladgrønnsakene har også en ulempe: De samler opp nitrat i jorda og bør derfor ikke dyrkes sammen med storforbrukere som paprika, kålplanter og selleri. Andre grønnsaker fra samme plantefamilie – rødbeter, god Heinrich, mangold, hagekarse og rakett – egner seg heller ikke til blandingsdyrking og vekstskifte.

    Hvis jorden dekkes med spinat, tiltrekker dette meitemark – som igjen er avgjørende for produksjon av verdifull, næringsrik hummus.

    såing og timing

    Hardfør grønngjødsel som sennep kan sås i mars

    Grønngjødselen sås mellom mars og oktober avhengig av valgt planteart. Den beste måten å gjøre dette på er som følger:

    1. Fjern først eventuelt voksende ugress med en rive.
    2. Bearbeid jorden grundig med hakken og løsne de øverste jordlagene.
    3. Bryt opp jordklumpene med en rive.
    4. Så frøet bredt i det forberedte området.
    5. Alternativt, hvis tilgjengelig, kan du også bruke en spreder.
    6. Arbeid så frøene flatt ned i jorden med en bred høyrive.
    7. Gå til slutt over frøområdet med en plenrulle, hvis tilgjengelig.
    8. Vann området når det er tørt.

    De fleste frø vil spire om seks til 14 dager, avhengig av planteart.

    forhåndssåing

    Grønngjødsel påført tidlig på våren mellom februar og mars kalles forsåing. Den tjener først og fremst til å nære og aktivere mikroorganismene som lever i jorda etter vinteren. Til denne formen for grønngjødsel velger du frosttolerante plantearter som spinat (bot. Spinacia oleracea), lammesalat (bot. Valerianella locusta), phacelia (bot. Phacelia tanacetifolia) eller gul sennep (bot. Sinapis alba).

    Disse plantene forblir i området til du planter eller sår selve avlingene. Grønngjødselen kan bli liggende mellom grønnsaksradene i bedet som såkalt undersådd og kuttes kun av og til hvis den vokser for mye.

    Undersåing og sammensåing

    Dekk- og dekkvekster er ment å dekke jorda mellom ulike flerårige grønnsaksvekster som mais, tomater, kål eller bær. Her legger du på grønngjødselplantene så snart avlingene har vokst. Til dette formålet er lavtvoksende og ettårige planter som nasturtium (bot. Tropaeolum), ringblomst (bot. Tagetes erecta), ringblomst (bot. Calendula officinalis) eller portulak (bot. Portulaca oleracea) spesielt egnet. En hyggelig bivirkning av disse plantene er at du også kan bruke dem på kjøkkenet eller til medisinskapet.

    oversåing

    Etter innhøstingen på sensommeren kan grønnsaksbedene dekkes med oversåing. Du kan så disse to til tre ukene før høsting – for eksempel som undersådd mellom radene – slik at brakkfasen elimineres. De fleste plantene som brukes til dette er ikke hardføre og dør med den første frosten. Effekten er tilsiktet, fordi jorda forblir beskyttet og løs under den frosne massen av planter. I stedet for frostfølsomme arter som gul sennep, phacelia eller solsikke, kan du også plante hardføre bladgrønnsaker som spinat og lammesalat. Denne varianten anbefales imidlertid kun dersom bedene skal plantes sent påfølgende år.

    Når og hvordan må man innarbeide grønngjødselen?

    Bortsett fra de overvintrende artene, blir grønngjødselplantene liggende på bedene i cirka fem til ti uker og klippes deretter av. Ikke fjern planterester, men la dem stå på stedet som mulch (€239,00). De råtner der og kommer inn i jorda som humus. Det er kun lavtvoksende grønngjødselplanter som hagekarse og lammesalat som ikke klippes, men bearbeides direkte i jorda fra en veksthøyde på ca fem centimeter.

    Grønngjødselen er ganske enkelt innarbeidet i jorda

    Klipp før frøet modnes

    Sørg også for å klippe plantene før frøene er modne, ellers får du problemer med massevis av viltspirende planter året etter. Grønngjødselplanter som ikke er hardføre, fryser derimot vanligvis før frøet modnes og kan derfor bli stående. Her klipper du bare restene om våren og jobber dem flatt ned i bakken. Sengen kan bestilles igjen etter ytterligere tre til fire uker.

    Innlemme grønngjødselplanter i jorda

    Klipping gjøres med en ljå, en børstekutter (€ 139,99) eller en kraftig gressklipper. Sistnevnte er den foretrukne enheten, spesielt når det kommer til en klippeklipper. Grønngjødselplanter som er hakket like godt opp vil råtne raskere. Arbeid imidlertid ikke de klippede plantene ned i jorden med en gang, men la dem tørke i noen dager først. Dette gjelder spesielt for arter med mye bladmasse, da de ellers kan råtne i bakken. Grønngjødselplanter med treaktige stengler (f.eks. solsikker) blir derimot ikke bearbeidet i det hele tatt, men kompostert på komposten etter at de er godt oppkuttet. Her er nedbrytningsprosessen rett og slett for lang til å jobbe restene rett ned i jorda.

    Dette må du ta hensyn til ved grønngjødsling

    Ved valg av planter er det noen få punkter å ta hensyn til når det gjelder vekstskifte eller blandingsdyrking. For eksempel bør ikke under noen omstendigheter representanter for samme plantefamilie dyrkes etter hverandre på det samme området, siden visse patogener ellers ville samle seg i jorda og true den påfølgende høstingen. Typiske eksempler er nematoder og klubbrot. Videre - spesielt i belgfrukter - fører utskillelse av røttene til selvinkompatibilitet.

    Observer vekstskifte

    Av denne grunn, hold dyrkingspauser på tre til fire år før du dyrker en representant for en bestemt plantefamilie på området igjen. Konkret betyr dette: Skal du dyrke korsblomstrede grønnsaker som kål, reddiker eller reddiker i grønnsaksplassen din, må du ikke så raps, oljefrøreddik eller sennep som grønngjødsel. Planlegges det derimot erter og bønner, bør ikke lupiner, vikker eller kløver brukes til grønngjødsel.

    Phacelia for grønnsakshagen

    Phacelia er derimot ideell for hagen, siden den ikke er nært beslektet med noen grønnsak og derfor er gjensidige interaksjoner utelukket. Det samme gjelder bokhvete, en knoppplante som ikke bør forbindes med rabarbra. Ringblomsten, også kjent som ringblomst, hjelper mot rotskadende nematoder.

    Hvordan fungerer grønngjødsel?

    Grønngjødsel er ikke så mye faktisk gjødsling som det er et tiltak for å forbedre jorda. Høstede grønnsaksenger, men også fruktbed og andre hagearealer drar nytte av grønngjødsel på flere måter. Avhengig av valg av plante og ønsket nytte, kan denne sås som hovedvekst, ettervekst eller undersådd eller sjelden plantet.

    Grønngjødsel i grønnsaksplassen

    Grønngjødsel er spesielt nyttig før eller etter dyrking av kraftige grønnsaksplanter som tomater, paprika, poteter, artisjokker, meloner osv., siden disse plantene lekker ut jorda til tross for ekstra gjødsling. Jordforbedrende tiltak samt fornuftig vekstskifte og blandingskulturer gjør at jorda kommer seg raskere og høsteavlingene øker.

    Grønngjødsel for jordforbedring

    Ugunstige jordforhold, som jord komprimert av tunge anleggsmaskiner i de nye utbyggingsområdene, kan forbedres med grønngjødsel, siden plantene løsner jorda med røttene og dermed hindrer at den siler til. Spesielt phacelia (bibeite), vinterraps og gul lupin egner seg godt til å løsne jorda. Samtidig øker disse plantene det verdifulle humusinnholdet på grunn av deres råtnende plantemateriale.

    Grønngjødsel i frukthagen

    I frukthagen eller enghagen tiltrekker blomstrende grønngjødselplanter - sådd som undersådd - til seg mange insekter, som igjen tar over pollineringen av eple- og pæretrærne. Dette bidrar også til en rik frukthøst, spesielt siden trærne har stor nytte av ekstra næringsstoffer.

    Grønngjødsel har disse fordelene for hagen

    Bortsett fra de som allerede er nevnt, har grønngjødsel mange positive effekter på hagen. Det tette teppet av planter undertrykker ikke bare veksten av uønsket ugress, men forhindrer også jorderosjon og utvasking av næringsstoffer fra brakkjorda. Denne er nå ikke lenger ubeskyttet av den målrettede plantingen.

    Anrikning av jorda med nitrogen

    Belgvekster beriker jorda med nitrogen

    Grønngjødselplantene mottar ikke bare næringsstoffene som allerede finnes i jorda, men beriker dem også med fersk nitrogen. Belgvekster bruker knutebakteriene i røttene for å filtrere nitrogenet ut av luften og senere, etter at det har blitt innlemmet i jorda og spaltet, til følgende planter. Dermed fungerer vikker, bønner, erter og lupiner som naturlig langtidsgjødsel.

    Løsning av komprimert jord

    Grønngjødselplanter med dype røtter – som alfalfa og oljefrøreddik – er også i stand til å løsne opp sterkt komprimert jord og dermed gjøre den brukbar i utgangspunktet. Denne egenskapen er spesielt viktig i nye utbyggingsområder, hvor jorda ofte er svært komprimert på grunn av byggeaktiviteten med tunge maskiner.

    Anrikning med humusmateriale

    Enda andre arter - for eksempel vintervikke eller phacelia - er perfekte for å berike utarmet og/eller sandholdig jord med humus og gjøre dem fruktbare igjen. Disse planteartene utvikler mye blad- og blomsterstoff, som komposterer i jorda og dermed aktiverer jordorganismene helt tilfeldig.

    Fordeler med grønngjødsel på et øyeblikk:

    • Rask grønnlegging av brakkarealer
    • Beskyttelse av jorda mot værpåvirkning og dermed mot erosjon
    • dyp løsning og lufting av jorda
    • forbedring av jordstrukturen
    • Anrikning av hagejorden med næringsstoffer
    • Aktivering av jordorganismene som er viktige for dannelsen av humus
    • Opptak av næringsstoffer (spesielt nitrogen) fra luften
    • Utnyttelse av næringsstoffer fra dypere jordlag
    • Undertrykkelse av ugressvekst
    • Utklipp produserer verdifullt mulchmateriale
    • Insektbeite ved hjelp av blomstrende grønngjødselplanter
    • noen dekkvekster bekjemper nematoder (rundorm) og soppsykdommer i jorda

    Følgende video viser veldig tydelig hvordan jorda kan forbedres med grønngjødsel og hva du konkret må være oppmerksom på:

    ofte stilte spørsmål

    Kan man også så sommerblomster og bruke dem som grønngjødsel?

    Selvfølgelig kan du også bruke sommerblomster til grønngjødsel, spesielt siden du ikke bare gjør noe godt for hagen din: blomstrende planter tiltrekker seg mange insekter og fungerer som verdifullt beiteområde for bier, humler, sommerfugler og andre dyr. Denne ernæringsfunksjonen er desto viktigere jo senere det er på året, siden mange insekter ikke lenger finner nok mat fra sommermånedene. Borage, vikker, ringblomster, ringblomster og solsikker er spesielt egnet til dette formålet.

    Blomstrende grønngjødsel har imidlertid også en ulempe: Så snart frøene modnes, vil du alltid ha fargerike blomster i hagen i årene som følger - vanligvis akkurat der du ikke vil ha dem. Av den grunn må du klippe plantene i god tid før frøene modnes. Legg også merke til vekstskifte, som er spesielt viktig i grønnsakshagen: plant aldri planter fra samme plantefamilie på samme sted etter hverandre. Dette fremmer sykdommer! For eksempel kan ringblomster og solsikker ikke dyrkes før eller etter salat.

    Hvilke grønngjødselplanter gjør jorda spesielt løs?

    Dyrking av dekkvekster har ulike effekter på hagejorda, avhengig av hvilken type plante som er valgt. Fast og komprimert jord, som dessverre er typisk i nye utbyggingsområder på grunn av anleggsmaskineriet, kan ikke løsnes med mekanisk arbeid alene. For å løsne jorda, plant også dyprotede planter som bitterlupiner (eller lupiner generelt), oljefrøreddik eller solsikker – røttene deres når også de nederste lagene av jorda og sikrer dermed bedre lufting og permeabilitet.

    Hvilke grønngjødselplanter egner seg spesielt godt til grønnsakshagen?

    Å velge riktig grønngjødsel til grønnsakshagen er ikke så lett, tross alt, av hensyn til plantehelse må ikke planter av samme familie dyrkes etter hverandre. Det betyr imidlertid at mange av grønngjødslingsplantene som ellers anbefales utelates, fordi korsblomstplanter som sennep, karse eller raps ikke kommer overens med kålplanter og reddiker – klumprot ville blitt det ubehagelige resultatet. Det finnes imidlertid også godt egnede grønngjødselplanter som er ekte allroundere og som faktisk alltid kan dyrkes: Phacelia er en av dem, men også vinterkorn som vinterbygg eller vinterrug.

    Hvorfor er vinterkorn problematisk i grønnsakshagen?

    Vinterkorn som grønngjødselplanter har mange fordeler: frøene er billige og som korn er de ulike typene ikke relatert til noen grønnsaker og kan derfor sås uten å nøle. Imidlertid har vinterrug og co. én ulempe: de utvikler et veldig tett rotsystem, som kun kan fjernes eller innarbeides om våren med mye styrke og innsats.

    Tips

    Ønsker du å bruke belgfrukter som kløver eller lupin til grønngjødsel, gjødsle jorda med litt primært steinmel eller algekalk før såing. Naturmaterialet fremmer aktiviteten til knutebakteriene i plantenes røtter.

Kategori:

Grønnsakshage