Dyrevennlige hobbygartnere vil ikke forlate en vanlig padde når de leter etter et hjem. Et trygt vinterkvarter er klart for innflytting med bare noen få enkle grep. Her er hva du kan gjøre for å sikre at padder går trygt i dvale i hagen.
I slutten av februar våkner vanlige padder fra vinterdvalen
Hvordan går en vanlig padde i dvale?
I begynnelsen av oktober går et spennende år mot slutten for vanlig padde (Bufo bufo). Amfibieet mestret heroisk en rekke farer, slapp unna slipende bildekk og sultne rovdyr. Tiden presser på, for trygge vinterkvarterer må finnes før den første frosten. Slik går en vanlig padde i dvale:
- Når?: fra sen høst til tidlig vår (februar/mars)
- Hvordan?: i dvalemodus, helt ubevegelig og spiser ikke
- Hvor?: i frostfrie områder ned til 80 cm dybde
Fallende temperaturer setter vanlige padder under press. Dyrene tilhører de kaldblodige amfibiene. I motsetning til dyrearter som er like varme, som dormus eller murmeldyr, går ikke padder i dvale, men blir heller stive. Ingen vanlig padde kan unnslippe denne prosessen. Faller termometeret i fryseretningen, setter dvalemodusen inn – enten det er funnet et sted å dvale eller ikke.
Hvilke hageelementer hjelper vanlige padder å gå i dvale?
Hobbygartnere kan gjøre mye for en padde som trenger hus. Som egnet vinterkvarter er fokus først og fremst på disse fire hageelementene, som raskt lages i en naturlig hage:
- huler: I vindbeskyttede hjørner av hagen, grav frostsikre huler opp til en dybde på 80 cm
- komposthaug: Lag kompost, ikke flytt fra september, dekk med kompostfleece om vinteren
- la bladene ligge igjen: Stable høstløv i hauger og dekk til med nålestikk
- dødved hekk: Lag en dødved-hekk fra utklipp fra trær og busker
Det kommer raskt rundt blant padder om at det finnes flotte vinterkvarterer. En hyggelig bivirkning for den naturlige hobbygartneren: om våren hopper en hær av sultende plantevernmidler gjennom hagen. Maggots, edderkopper og snegler står høyt på en paddes meny.
Tips
Den konsekvente unngåelsen av plantevernmidler og mineralgjødsel gjør hagen til et fristed for mange dyr i nød. Brenneslegjødsel er et godt eksempel. Fortynnet med regnvann, bekjemper et brennesleavkok en rekke sykdommer og skadedyr. Er det noe rart at flokker med innfødte dyr, flagrende sommerfugler og fargerike biller samles i dette hageparadiset?