Bukkehornkløver (Trigonella foenum graecum), også kjent som gresk høy eller kuhornkløver, har blitt dyrket som mat-, medisin- og krydderplante i rundt 5000 år. Spesielt i India og i mange asiatiske og arabiske land dyrkes bukkehornkløver også kommersielt for tysk konsum, men den kan også dyrkes til husholdningsbruk i egen hage. I artikkelen nedenfor vil du lære hvordan det fungerer.
Bukkehornkløver er en mørk bakterie
Stedsvalg og jordforberedelse
På grunn av sin opprinnelse i Lilleasia, foretrekker den årlige bukkehornkløver et solrikt, tørt og skjermet sted. Jorden skal være leirholdig og også ganske tørr. I tillegg bør plantesubstratet ikke inneholde for mye nitrogen, og derfor bør man unngå å starte gjødsling med gjødsel med høyt nitrogeninnhold (spesielt hornspon,(32,93€) gjødsel og kompost). Grav jorda grundig og bruk en rive for å smuldre smulene så fint som mulig.
Så og ta vare på bukkehornkløver
Bukkehornkløver sås best direkte utendørs mellom april og juni (selv senere i ugunstig vær). Trekk rader ca 20 centimeter fra hverandre i plantebedet, selv de relativt store frøene er plantet i samme avstand. Siden det er en mørk kim, bør bukkehornkløver plasseres omtrent en centimeter dypt i bakken. Underlaget skal holdes jevnt fuktig frem til spiring, men aldri vått. Du kan også beskytte frøområdet mot rovfugler. Planten blomstrer mellom juni og juli.
Høsting og bruk av bukkehornkløver
Spirene, kalt spirer, kan høstes bare noen få dager etter at frøet har dukket opp og spist rå eller som grønnsak. Bladene kan på sin side brukes etter omtrent seks uker, og frøene etter tolv uker (mellom august og september). Spesielt frøene, som har en veldig intens smak, bør kun brukes sparsomt og egner seg derfor best til krydderblandinger. Det er ikke for ingenting at bukkehornkløver er en viktig ingrediens i ulike indiske karriblandinger. Bladene kan også tørkes og brukes som krydder til supper, gryteretter, til brødbaking og til osteretter.
Tips
Bukkehornkløver regnes som en kulturbringer fordi den også vokser på tungt saltholdig jord og ikke bare tåler de høye saltkonsentrasjonene, men også trekker ut saltet fra jorda.