Silkefoten (bot. Potentilla fruticosa) er giftfri, lettstelt, robust og også svært blomstrende. Dette gjør den nesten ideell for hagearbeid for nybegynnere og familiehager. Den egner seg til fargerike staudebed, men også til å plante en blomstrende hekk.

Plant cinquefoil ordentlig
Svinet vokser og blomstrer best i full sol med frisk jord. Denne kan godt være litt tyngre, kalkholdig og heller næringsfattig. De beste plantetidene er tidlig på våren og høsten, men du kan i utgangspunktet plante cinquefoil når som helst på året, forutsatt at bakken ikke er frossen.
Vann og gjødsle cinquefoilen
Siden cinquefoilen verken trenger mange næringsstoffer eller mye vann, er det veldig enkelt å ta vare på den. Du bør bare vanne din unge cinquefoil litt i en lengre tørkeperiode. Om våren, gi den litt ekstra gjødsel. Den cinquefoil vil takke deg for litt ekstra nitrogengjødsel i mai eller juni med en rik blomst.
Beskjær cinquefoilen skikkelig
Svinet trenger ikke nødvendigvis regelmessig beskjæring, men den kommer seg også ganske godt etter en radikal beskjæring. Hvis det er i en blandet hekk, så sikt beskjæringstiltakene dine mot potensielt mer følsomme planter.
Fra tid til annen kan cinquefoil trenge en korrigerende beskjæring. Dette gjøres best tidlig på våren. Nedskjæringer om høsten tolereres også godt. Hvis buskens blomstringsvilje avtar med årene, kan en kraftig beskjæring virke stimulerende.
Det vesentlige i korte trekk:
- lettstelt og robust
- Veksthøyde: ca 50 til 130 cm avhengig av art
- Vekstmåte: bunndekke til busket oppreist, sterkt forgrenet
- Blomsterfarge: gul, hvit, oransje eller rosa
- Blomstringstid: juni til oktober
- Beliggenhet: best i full sol
- Jordsmonn: næringsfattig, kalkholdig, normal til tung
- beste plantetidspunkt: vår eller høst
- vann ved langvarig tørke
- gjødsle ganske lite
- Beskjæring mulig om høsten eller våren
- kraftig beskjæring etter noen år fremmer blomstring
- Formering med stiklinger mulig
Tips
Den lettstelte cinquefoilen harmonerer veldig godt med andre blomstrende busker som prydkirsebærweigelaen eller røykbusken, men også med stauder og/eller roser.