- opprinnelse
- vekst
- blader
- blomstre
- storhetstid
- frukt
- bruk
- Er Bergenia giftig?
- Hvilken plassering er egnet?
- Hvilken jord trenger planten?
- såing
- stiklinger
- dele opp
- Bergenia i en gryte
- Hell bergenia
- Gjødsle Bergenia skikkelig
- Skikkelig klippet Bergenia
- Hvordan planter jeg riktig?
- hardfør
- skadedyr
- Bergenia blomstrer ikke
- sorterer
Bergenia kalles feilaktig stemødre. Flere og flere hobbygartnere oppdager fordelene med denne prydbladstauden. Det viser seg å være en ekte overlevende og er spesielt lett å ta vare på. For at staudene skal blomstre i full prakt, bør du overholde noen få krav.

Innholdsfortegnelse
Vis alt- opprinnelse
- vekst
- blader
- blomstre
- storhetstid
- frukt
- bruk
- Er Bergenia giftig?
- Hvilken plassering er egnet?
- Hvilken jord trenger planten?
- såing
- stiklinger
- dele opp
- Bergenia i en gryte
- Hell bergenia
- Gjødsle Bergenia skikkelig
- Skikkelig klippet Bergenia
- Hvordan planter jeg riktig?
- hardfør
- skadedyr
- Bergenia blomstrer ikke
- sorterer
- som en kant for senger
- for attraktive aksenter i stein- og grushager
- som underplanting av lette trær
- leire med sandholdige deler
- god vanngjennomtrengelighet
- pH-verdi i det alkaliske området
- velg en litt større beholder
- lage drenering
- fyll på næringsfattig og godt drenert underlag
- Bruk rotkuler og fyll ut hull med jord
- press og vann
- kveldsglød: Bladgrønt med rødlige nyanser. Corolla farget mørk lilla. Blir opptil 40 centimeter høy.
- Eroica: Bladene blir røde om høsten og vinteren. Blomster lilla-fiolette til lilla-røde, rikelig. Når veksthøyder på opptil 40 centimeter.
- Oeschberg: Langstilket bladverk, oppreist voksende, rødt om vinteren. Corolla lys rosa, senter hvit. sen blomstring. Blir opptil 50 centimeter høy.
- Bressingham White: Løvverk farget lysegrønt. Blomster hvite med rosa nyanser, på mørke stilker. Opp til 30 centimeter høy.
opprinnelse
Bergenia tilhører slekten Bergenia, som også er kjent som dekstrose. De syv til tolv artene er underordnet Saxifrage-familien og vokser hovedsakelig i de midtre og høyere fjellområdene i Sentral- og Øst-Asia. Deres rekkevidde strekker seg fra Kina over Himalaya til Afghanistan.
De kommersielt tilgjengelige variantene kommer fra Altai bergenia (Bergenia cordifolia). Den kommer opprinnelig fra fjellene med samme navn. Den rene arten tilbys sjelden. Mer vanlig er hybridene Bergenia ciliata × Bergenia crassifolia eller Bergenia cordifolia × Bergenia crassifolia tilgjengelig.
vekst
Størstedelen av all Bergenia vokser som en eviggrønn plante. Kashmir bergenia (Bergenia ciliata) er den eneste arten med løvfellende løvverk. Alle bergeniaer er flerårige og utvikler en tykk rhizom som vokser grunt under bakken. Over tid sprer rotnettet seg i jorda, noe som gjør at plantene danner store bestander. Ettersom veksten går veldig sakte, går ikke spredningen i hagen ut av hånden. Bergenia når veksthøyder på opptil 50 centimeter.
blader
Bergenia er attraktive løvstauder. Bladene er ordnet i basalrosetter. De vokser halvoppreist og har korte stilker. Bladbladet ditt er mellom ti og førti centimeter langt og fem til tjue centimeter bredt, noe som gjør at det ser fyldig ut. De myke, læraktige og noe kjøttfulle bladene er dekket med et lag voks og skinner i solen. Bladmarginene dine er takkede til hakk eller glatte.
De fleste arter og kultivarer utvikler rikt grønt løvverk. Noen varianter har rødlige blader. Det er hybrider som overbeviser med interessante høstfarger. Paletten av høstfarger spenner fra rødt over bronse til fiolett. Disse fargene forblir i de eviggrønne staudene til våren.
blomstre
Blomstene er tett sammen i tette blomsterstander kalt thyrses. De vises i form av spoler og setter attraktive aksenter med de slående store individuelle blomstene. Blomstene følger en femdelt struktur med sammenvoksede begerblader og frittstående kronblad. De virker klokkeformede og er hermafroditiske.
storhetstid
De fleste varianter blomstrer mellom april og mai. Noen hybrider kommer til en andre blomstring om høsten. Kronbladene er farget hvite, rosa, røde eller lilla.
frukt
Etter blomstring utvikler bergenia kapselfrukter som tørker opp og sprekker opp når frukten modnes. De slipper ut mange små frø som er mørkebrune i fargen. Kornene spres med vinden.
bruk
Bergenia plantes som bunndekke og prydbladstauder. De danner tette bestander på rett plass uten å bli påtrengende. I denne utformingen harmonerer stauden med ulike typer sarg, cranesebill eller stjerneskjermer og spurge-arter.
Bruk av Bergenia:
Er Bergenia giftig?
Det er ingen bevis for giftige ingredienser. Det er ingen fare for forgiftning for verken mennesker eller kjæledyr. Bladene til tykkbladbergenia (Bergenia crassifolia) brukes i Mongolia for å tilberede en sibirsk te. De visne bladene høstes om våren etter at snøen har smeltet, siden den naturlig forekommende gjæringen er fullført på dette tidspunktet.
Hvilken plassering er egnet?
Elefantørene viser seg å være robuste stauder som ikke lar seg imponere av varme og tørke samt skygge og rottrykk. Tidlig blomstrende varianter er utsatt for sen frost med mindre de er dekket av et beskyttende lag med snø. Plasser slike planter på vindbeskyttede steder med direkte sollys.
Siden bergenia vokser i sitt naturlige habitat i halvskygge til skyggefulle skogsplasser, plasseres plantene også i mørke hjørner i hagen. Den fulle blomstringen kommer til sin rett i solen. Kashmir bergenia er den eneste løvfellende arten som foretrekker mørkere kultivarer. Plant alle andre varianter i det minste i lys penumbra.
Hvilken jord trenger planten?
Bladprydstaudene finner ideelle forhold på middels næringsrik og lett frisk jord. Jo dårligere jord, desto klarere er bladfargen.
Ideelle jordforhold:
såing
Samle frø fra visne blomsterstander og oppbevar på et kjølig, tørt sted til neste vår. Den beste tiden for såing er mellom mars og april. Du kan også så frøene i september.
Spred frøene på næringsfattig pottejord og dekk kornene lett med substrat. Plasser beholderen på et varmt sted med en temperatur på 21 grader Celsius og hold underlaget jevnt fuktig. Små kimblader vises etter omtrent fire uker. Du kan deretter plassere plantekassen på et sted med 15 grader Celsius.
stiklinger
Om våren kan du forplante bergenia via rhizom stiklinger. Grav opp rotklumpen og kutt deler av rotløken som har 2-3 øyne. Du kan plassere rotstikkene direkte i bakken eller i frøpotter (€ 16,68) og plassere dem på et lett og varmt sted.
dele opp
Etter blomstring om høsten deles bergeniaene med en spade. Løft rotsystemet opp av bakken med en gravegaffel og bryt av individuelle blader sammen med grunnstammen. De delvise jordstenglene skal være omtrent ti centimeter lange og ha så mange fine røtter som mulig.
Datterplantene plantes og presses ned på det nye stedet, som er løsnet grundig på forhånd. Vann substratet og bland inn moden kompost for å hjelpe plantene med å vokse. Det tar omtrent tre uker før røttene legger seg i underlaget.
Fortsett å lese
Bergenia i en gryte
Bergenia er egnet for containerplanting. Velg en potte som er en tomme eller to høyere enn rotklumpen. Leirpotter med dreneringshull er ideelle slik at det ikke samler seg vanningsvann. Dekk bunnen av potten med keramikkskår eller grus og fyll potten med et permeabelt underlag. Du kan blande kommersielt tilgjengelig pottejord med utvidet leire (€ 19,73).
Hell bergenia
Bergenien viser seg å være tørketolerant. Hvis det ikke regner på lenge, kan du av og til bruke vannkanne.
Gjødsle Bergenia skikkelig
I mars tilføres staudene kompost, som de nyter godt av hele året. En annen kompost kan legges inn i juni.
Skikkelig klippet Bergenia
Regelmessige beskjæringstiltak er ikke nødvendig. Hvis stauden er ute av form og har mange tørkede skudd, kan du kutte planten radikalt om høsten. Alle deler av planten skjæres av like over underlaget.
Hvordan planter jeg riktig?
Hvis din Bergenia viser tegn på tretthet og ikke utvikler nye sideskudd, kan et stedsendring hjelpe. Staudene kan enkelt transplanteres om høsten. Med dette tiltaket kan du dele grunnstammen for å støtte dannelsen av bestanden
ompotte
Hvis plantekassen er for liten eller næringsstoffene i underlaget er brukt opp, anbefaler vi å ompotte potteplanter. Tiltaket skjer i tidligblomstrende sorter om høsten, når blomstene er visnet. Hvis staudene utvikler sine blomster om høsten, bør du vente til neste vår.
Slik ompotter du riktig:
hardfør
Bergenia viste seg å være hardfør. Hvis sen frost oppstår om våren etter ferske skudd, bør staudene dekkes med børsteved eller grangrener. Fordel materialet mellom og på bladene rett før blomstring. Om vinteren fører de frostige temperaturene til at løvet blir intenst rødt.
Dyrker du din Bergenia i bøtte, kan den også stå ute om vinteren. Pakk potten inn i fleece, da vil underlaget raskt fryse og røttene dør. På frostfrie dager bør rotklumpen vannes for å hindre at bladene tørker ut.
skadedyr
Angrep av vinsnutebiller er sjelden. De glupske skadedyrene etterlater buktformede fôringsmerker langs kantene på bladene. Larvene deres lever i jorda og spiser de fine røttene, slik at staudene ikke lenger kan absorbere nok vann og næring. De bekjempes med nematoder som administreres med vanningsvannet. Billene er nattaktive og samles i skumringen eller fanges med spesielle nematodefeller.
Bergenia blomstrer ikke
Hvis du har nyformert bergeniaen din, trenger plantene litt tid på å vokse. De blomstrer først fra det andre året, når rotsystemet deres er godt forankret i bakken. For mange næringsstoffer stimulerer planten til å vokse slik at det ikke utvikles blomster. Stående vann svekker planten fordi røttene dør av og ikke kan opprettholde næringssyklusen. Selv på skyggefulle steder kan blomstringen være sparsom eller ikke i det hele tatt.
Tips
Filigran og fint strukturerte gress eller bregner passer godt sammen med denne massive bladstauden, i ånden til harpe-og-pauken-prinsippet til den store flerårige gartneren Karl Foerster. Slike plantearrangementer skaper et harmonisk helhetsbilde.
sorterer
Fortsett å lese