Quendel, kolibri, ydmykhet eller hagetimian - de forskjellige variantene av timian er kjent under mange vanlige navn. Den aromatiske og medisinske urten har også blitt dyrket i tysktalende land siden 1000-tallet, da vandrende benediktinermunker tok den med seg fra Italia.
Timian var allerede kjent for egypterne
Allerede i det gamle Egypt ble den konserverende effekten av timian (den gang kjent som "Tham") brukt til å forberede mumifisering. Bruken av planten som medisinsk urt var allerede kjent. I antikkens Hellas og Romerriket ble timian også brukt til å behandle luftveissykdommer og gastrointestinale plager. Kjente forfattere som Theoprastus, Dioskorides og den universelt lærde romerske Plinius beskrev de ulike typene bruk og tilberedning. Den medisinske abbedissen Hildegard von Bingen beskrev også timian i sine skrifter som en medisinsk urt på 1100-tallet – i senmiddelalderen var planten også et utbredt middel i tysktalende land.
Mer enn 200 forskjellige typer
Vanlig timian, også kjent som hagetimian, er utbredt i mange hager her. Arten er imidlertid delt inn i over 200 underarter, som ikke bare vokser naturlig på de tørre engene i Sør-Europa, macchiaen, men også trives i de varmere områdene i Sentral-Europa. Sannsynligvis den viktigste typen timian er ekte timian (Thymus vulgaris, også kjent som romersk timian), i tillegg brukes ofte følgende typer:
- Sitrontimian (Thymus x citriodorus)
- Cascade timian (Thymus longicaulis, spesielt pen i vindusboksen)
- Vill timian (Thymus serpyllum)
- Marktimian (Thymus pulegioides, også kjent som Quendel)
forekomst og distribusjon
Timian vokser vilt, spesielt i landene rundt Middelhavet. Vill timian på sin side er mer hjemme i Sentral-Europa og vokser også i Nord-Italia, Frankrike og Sør-Sveits. De kommersielt tilgjengelige plantene kommer stort sett fra Frankrike, Spania, Tyrkia og Marokko, samt noen fra Tyskland. Videre er medisinurten utbredt over hele kloden i dyrkingsområder med middelhavs- og kontinentalklima.
Tips og triks
Den grå putetimianen (Thymus pseudolanoginosus), som bare er rundt fem centimeter høy og utvikler pene rosa blomster, egner seg spesielt godt som bunndekkende, slitesterk urt i steinhager.