Fra tid til annen hender det at fuglekirsebær forveksles med steinkirsebær eller sene fuglekirsebær. Dette kan få alvorlige konsekvenser på grunn av deres toksisitet. Bladene til fuglekirsebæret er lette å skille fra de potensielle forvirringsplantene fra vår til høst.
Ved første øyekast
Fuglekirsebærblader utfolder seg fra spisse knopper og ordner seg i en vekslende sekvens rundt skogen. De viser seg tidlig på året sammenlignet med andre løvtrær. De spirer vanligvis i april.
Kort tid etter spirende og om sommeren er de matt grønne. Undersiden er lysere og beskriver en lys blågrønn. Om høsten kan du se det løvfellende løvet til fuglekirsebæret endre farge før mange andre planter. Den tar på seg nyanser mellom gult, oransje og rødt.
Ved nærmere ettersyn
Hvert blad er festet til en 1 til 2 cm lang stilk. Stilken er omgitt av to grønnaktige nektarkjertler på spissen. De udelte bladene ligner i form på en ellipse. Formen kan variere til eggeformet.
Her er flere detaljer for å hjelpe deg med å identifisere bladene:
- 3 til 5 cm bred, 6 til 12 cm lang
- skarp og fint takket kant
- lang spiss ende
- dypere årer (dette får dem til å virke rynkete)
- myke hår
Når du knuser bladene vil du kunne lukte en duft som minner om bitre mandler. Dette er på grunn av blåsyreforbindelsene (amygdalin og prunasin) som finnes i bladene. Derfor bør ikke bladene konsumeres. De er giftige.
Hvis bladene avviker fra det kjente bildet
Snarere sjelden blir bladene til fuglekirsebæret angrepet av sykdommer. Blant annet kan skurv- og bladflekksykdom forekomme. Edderkoppmøll liker å hekke i eller på planten. De omgir skuddene og bladene og får helhetsbildet til å se lite attraktivt ut.
Tips og triks
Noen ganger er det ikke lett å skille fuglekirsebæret fra sent fuglekirsebær. I motsetning til hos det sene fuglekirsebæret, løper ikke bladårene til (vanlige) fuglekirsebær til kanten. I tillegg er løvet til det sene fuglekirsebæret mørkere og skinnende.