Ville bjørnebær i skogen er sjelden alvorlig rammet av sykdommer. De dyrkede bjørnebærsortene til hagen trenger derimot noen ganger litt hjelp mot ulike patogener.

Skadedyr på bjørnebærstokkene

I tillegg til sykdommene forårsaket av sopp og andre patogener, er det også mange skadedyr som kan skade bladene og fruktene. Den såkalte bjørnebærgallmidden er en av de mest kjente skadedyrene på bjørnebærplanter. Hun suger på fruktene, noe som gjør at de ikke lenger modnes helt og forblir røde. Den beste motgiften mot spredningen av bjørnebærgallmidden og den like skadelige blomstersnutebillen er å kutte av høstede bjørnebærstenger om høsten og vinteren. På denne måten kan skadedyrenes reir og vintergjemmesteder fjernes med skuddspissene til de gamle stengene.

Pleie og gjødsel for vitaliteten til bjørnebær

Forebygging er det beste middelet mot utbruddet av sykdommer på stokken. Den generelle vitaliteten til bestanden bør økes ved å bringe bjørnebærplantene i en ikke for tett og godt ventilert form med et espalier eller annet klatrehjelpemiddel for bjørnebær. I tillegg kan misdannelser på blader, stokker og frukter også være et resultat av utilstrekkelig tilførsel av noen næringsstoffer. Gjødsling med spesiell kaliumholdig bærgjødsel eller et biologisk alternativ i form av husdyrgjødsel eller kompost bør om mulig gis flere ganger i året. Regelmessig avskjæring av de to år gamle stokkene etter innhøstingen gir de nye skuddene nok lys og plass, men fratar sykdommer og skadedyr levebrødet.

De viktigste bjørnebærsykdommene og hvordan man kan kontrollere dem

De fleste av følgende sykdommer kan bare bekjempes utilstrekkelig og oppstår ofte når besetningstettheten er for høy:

  • rubusdykket
  • vintreet sykdommen
  • mugg og dunmugg
  • den grå hesten
  • Colletotrichum fruktråte

Når det gjelder Rubus-busken, vokser sideskuddene i komprimert og tuftet form. De berørte bjørnebærbuskene er svekket i sin vitalitet og dør vanligvis innen omtrent fem år. Snoresykdommen, derimot, fører i utgangspunktet til at det oppstår svarte og lilla flekker på rankene. Senere dannes svarte fruktlegemer av denne typen sopp, som, hvis de er alvorlige, også kan føre til plantens død. Ved dunmugg tørker bjørnebærene før de er modne, mens det ved meldugg dannes et hvitgrå belegg på bjørnebærplantens blader og ranker. Mugg kan sprayes med et biologisk avkok laget av brennesle eller kjerringrokk som har ligget i vann i noen dager.

Tips og triks

Selv om det finnes noen kjemiske midler mot bjørnebærsykdommer, ødelegger disse vanligvis brukbarheten til frukten i minst et år. Noen sykdommer kan begrenses ved konsekvent å fjerne infisert plantemateriale og utjevne besetningstettheten.

Kategori:

Grønnsakshage