Det vanligste løvtreet i våre skoger er vanlig bøk. Løvtreet bærer ikke navnet sitt på grunn av bladene, men på grunn av det litt rødlige treverket. Bøketrær plantes i skog, park og hage som enkelttrær og bøkehekker.

En rød bøk kan bli over 40 meter høy

Den røde bøken - en profil!

  • Latinsk navn: Fagus sylvatica
  • Vanlig navn: bøk
  • Plantefamilie: Bøkfamilie
  • Arter: ca 250
  • Forekomst: Europa
  • Treslag: løvtre
  • Alder: opptil 300 år, gjennomsnittsalder 150 år
  • Høyde: opptil 40 meter, noen ganger høyere
  • Bark: sølvgrå, glatt, ofte groper
  • Rot: bred spredende grunn rot
  • Blader: grønne eller røde (kobberbøk)
  • Bladform: eggformet, bølgete, bare lett taggete
  • Bladstørrelse: 5 - 11 cm lange, 3 - 8 cm brede
  • Blomster: upåfallende, hannblomst med lange stilker, hunnblomst med kort stilk
  • Blomstringstid: april til mai
  • Frukt: bøknøtter, brun skalle med 2 - 4 nøtter
  • Fruktmodning: fra september
  • giftighet: Bøkenøtter inneholder oksalsyre og fagin
  • Bruk: møbelproduksjon, ved, enkelttre, hekkplante, bonsai

Bruk av rød bøk i trekonstruksjon

Kobberbøken har et meget jevnkornet tre med en lett, lett rødlig tone. På en gunstig plassering danner bøketrær svært tykke stammer uten greiner.

Treet er veldig hardt, men lett å jobbe med. Derfor er rød bøk veldig populær i møbelkonstruksjon.

I tillegg har bøketre høy brennverdi. Det lages til kull og brukes til å røyke kjøtt og fisk. Bøketre er også veldig populært som ved.

Derfor er bøketrær populære hekkplanter

Bøketrær er ikke bare populære som individuelle trær i parker eller langs gater. Løvtrær er også veldig populære som hekkplanter fordi de vokser veldig raskt.

En vanlig bøk øker i høyde og bredde med mellom 40 og 50 centimeter i året.

Selv om bøken er et løvtre, henger løvet ofte på treet til våren. En rød bøkehekk danner derfor en god personvernskjerm i hagen også om vinteren.

Rød bøk er litt giftig

Stoffene oksalsyre og fagin som finnes i bøkenøttene har en lett giftig effekt. Ved oppvarming, for eksempel steking, brytes giftstoffene ned og bøkenøtter tåles for mennesker.

I tider med sult pleide bøknøtter å tjene som erstatning for mat.

Skogsdyr tåler bøkenøtter godt, mens bøkenøtter kan forgifte hester.

Forskjellen mellom kobberbøk og agnbøk

Forskjellen mellom kobberbøk og agnbøk er ikke åpenbar ved første øyekast. Bladene på kobberbøken er finere og føles ikke like "gamle". De er ikke så kraftig saget som bladene på agnbøken.

Agnbøkved er det hardeste treet i Europa. I motsetning til rød bøketre brukes det til skipsbygging, treparkett og verktøyfremstilling.

Tips

Det antas ofte at ordene bok eller bokstav stammer fra at bokstavene en gang ble skåret inn i massiv bøketre. Ordets opprinnelse kan trolig føres tilbake til det germanske ordet for runepinner «boks».

Kategori:

Trær