Høybed er spesielt produktive (og selvfølgelig praktiske) hvis du samtidig bruker dem til kompostering. Til dette formålet fylles kassene etter det såkalte bakkebedprinsippet og plantes etter hverandre med grønnsaker med ulike næringsbehov.

Gresskar vokser godt på fersk kompost

Hvordan bygge et komposthøydebed

Siden materialet i et slikt komposthøydebed kollapser på grunn av råtneprosessen, er det best å konstruere boksene som beskrevet:

  • Bruk planker laget av solid hardtre.
  • Eik, douglasgran eller lerketre er ideelt.
  • Plasser stolper med riller i hvert hjørne.
  • De slitesterke platene passer du inn i disse.
  • Disse bør kunne fjernes individuelt.
  • På denne måten kan høyden på sideveggene tilpasses den stadig skiftende underlagshøyden.
  • Det er ikke brukt film inne i sengeboksen.

Ikke glem kanintråden på gulvet!

Med et høybed med åpent gulv bør du aldri glemme kanintråden. Den må bøyes opp i kantene og kobles til bunnplatene uten hull ved hjelp av stifter. Ellers vil det snart bo mus og mus i høybedet og angripe plantene dine.

Fyll komposthøybedet etter bakkebedprinsippet

På den «klassiske» måten fylles et høybed med eget kjøkken- og hageavfall etter bakkebed-prinsippet. Hele materialet råtner så fælt i løpet av få år at plantene noen ganger allerede står dypt i boksen det andre året og knapt får lys. Samtidig endres næringsinnholdet fra i utgangspunktet høyt til middels til lavt. Hastigheten som råtningen faktisk utvikler seg med avhenger av strukturen, blandingen og nitrogeninnholdet i utgangsmaterialene. Du bør sørge for at du alltid har nok materiale til å fylle på.

Og slik ser de enkelte lagene i et "bakkebed" ut:

  • i bunnen grovt treavfall, tett lagdelt og med oppkuttet materiale for å fylle hullene
  • over det kvister og grove agner
  • som et tredje lag, råtnede blader eller råtnet stallgjødsel eller snudd torv
  • deretter grovkompost eller råkompost
  • Til slutt, som siste, topplag, hagejord eller finkompost

Vekstskifte på komposthøybedet

I løpet av de første ett til to årene (avhengig av hvor mye bedet allerede har kollapset), blir komposthevede bed først plantet med tunge matere. Disse inkluderer grønnsaker som kål, selleri, tomater, agurker, purre, gresskar, zucchini og søtmais. Fra andre til tredje år følger grønnsaker som ikke lenger er fullt så sultne på næringsstoffer. Planting hos mellomforbrukere som mangold, rødbeter, salat, kålrabi, kinakål, gulrøtter, løk og hvitløk, poteter, reddiker, pastinakk og spinat er nå optimalt. Fra tredje til fjerde år er komposthøybedet perfekt for svake forbrukere som lammesalat, vinterportulak, rucola, reddiker, bønner, erter, persille og andre kjøkkenurter.

Tips

For et godt vekstskifte skiftes plantefamilien på bedet årlig. Grønngjødsel og bunndekke i vinterhalvåret er også gunstig.

Kategori:

Grønnsakshage