En sengekant av stein er ikke alltid nødvendig for blomster- eller grønnsaksbed, men det er ofte nyttig. Kantstein er veldig nyttig, for eksempel hvis du vil skille sengen fra en plen eller en asfaltert sti.

Hva er hensikten med kantstein?
Kantsteinene brukes ofte rent visuelle formål. Det ser bare finere ut når senger og/eller stier er synlig avgrenset. Men de forhindrer også at dekket av hagestiene dine, for eksempel grus eller barkdekke, kommer inn i bedet. Hvis du har kraftig voksende planter i bedet ditt, kan kantsteiner som er dype nok hindre dem i å vokse inn i nabobedet.
Slike kantstein tjener blant annet som rhizombarriere eller rotbarriere. Dette trenger du for eksempel hvis du har plantet bambus. Ellers vil det spre seg gjennom hagen din gjennom underjordiske jordstengler. Da vil den så attraktive planten etter hvert bli en skikkelig plage.
Hvordan setter jeg fortauskanter riktig?
Kantstein trenger ikke nødvendigvis settes i betong. Men hvis du vil forhindre at plenen din sprer seg inn i blomsterbedet eller hvis du vil at steinene skal dempe veksten til bambusen din, så anbefales absolutt betong, for dette tetter alle sprekkene mellom de enkelte steinene.
Selv uten å bruke betong, bør du sørge for at fortauskantene er satt fast og sikkert. En underkonstruksjon laget av sand, grus (€46,95) eller grus kan være nødvendig. Sørg fremfor alt for at kantsteinene er rette. En streng kan hjelpe deg med å justere.
Sette fortauskanter - korte instruksjoner:
- Merk innstillingskanten
- Grav en grøft ca. 5 til 10 cm dypere enn steinene skal plasseres
- Fyll på ca 5 cm sand
- Bland mørtel med relativt lite vann
- Fyll den ferdige mørtelen ca 5 cm dyp ned i grøften
- Sett kantstein i mørtelen
- Rett inn steinene og bank på plass med en gummihammer
- Hell litt mer mørtel foran og bak kantsteinene
- La mørtelen tørke (fungerer også etter fylling med jord)
- Fyll ut grøften med jord
Tips
Ikke alle bed trenger en betongkant, men for planter med sterk rotvekst eller jordstengler er dype kantstein ofte lettest å ta vare på.