Haglesyke er en soppsykdom som først og fremst rammer Prunus-planter som kirsebær, plommer, fersken eller kirsebærlaurbær. Les hvordan du kan gjenkjenne den farlige infeksjonen i god tid og bekjempe den bærekraftig.

Haglesykdom er en alvorlig sykdom som er vanskelig å kurere

Innholdsfortegnelse

Vis alt
  1. det vesentlige i korte trekk
  2. Hva er haglesykdom?
  3. Skade og sykdomsforløp
  4. Bekjemp haglesykdom
  5. Forhindre haglesykdom
  6. ofte stilte spørsmål

    7. det vesentlige i korte trekk

    • Haglesyke er en soppsykdom som først og fremst rammer Prunus-planter.
    • Den vises først på perforerte blader, men påvirker også skudd og greiner.
    • Sterk beskjæring er nødvendig for å bekjempe det, og sprøyting med kjerringrokkbuljong eller preparater basert på kobber eller leire om våren.
    • Sykdommen oppstår hovedsakelig etter en kjølig og fuktig vår.

    Hva er haglesykdom?

    På grunn av det perforerte bladverket (som ga sykdommen navnet), mistenker mange hobbygartnere i utgangspunktet et skadedyrangrep. Haglesykdom er egentlig en soppsykdom forårsaket av ascomyceten Wilsonomyces carpophilus (også: Stigmina carpophila).

    Dette skjer hovedsakelig etter en fuktig og kjølig vår, siden patogenet spres av regn og de fineste vanndråpene (som de som for eksempel vises i tåke). Spesielt i mai og juni er innledende infeksjon av unge blader og skudd vanlig, mens eldre deler av planten fra rundt juli kun er sjelden infisert på grunn av høyere motstand - spesielt siden værforholdene for soppen om sommeren ikke lenger er ideelle uansett.

    I fuktige og ganske kjølige somre fortsetter imidlertid den nye infeksjonen av unge skudd til høsten. Selv etter at bladene har falt om høsten, er det fortsatt mulig med sene infeksjoner, som vanligvis først viser seg våren etter. Soppen går i dvale på og i planten, trenger dypt inn i vevet og forårsaker en rekke problemer – til og med døden til de berørte trærne.

    Skade og sykdomsforløp

    youtube

    Vanligvis forekommer disse symptomene i infiserte trær:

    • til å begynne med runde, rødbrune flekker på bladene
    • har ofte en rød kant
    • Flekker kan også virke gjennomsiktige eller gulaktige
    • senere utvikle seg til svarte pustler
    • og senere til rødkantede hull
    • Bladene ser ut til å være perforerte
    • Bladene tørker til slutt og faller av
    • angrepne trær er mer eller mindre nakne på begynnelsen av sommeren

    I tillegg til bladene rammes ofte andre deler av planten som skudd og greiner. Det er her en infeksjon viser seg, for eksempel gjennom tannkjøttflyt eller gjennom kreftfremvekster. Sistnevnte forekommer hovedsakelig på eldre trær og viser en forsvarsreaksjon av planten. Eventuelle frukter påvirkes også, men tørker snart opp eller råtner og kastes for tidlig.

    Soppen overvintrer på berørte planter, først og fremst på

    • allerede infiserte skudd og greiner
    • på gammelt, infisert løvverk
    • i fruktmumier

    Herfra sprer den seg til nye skudd og unge blader våren etter. Over tid er det ikke bare hemmet vekst og redusert dannelse av blomster og frukt, hele skudd og greiner dør – helt til endelig hele planten ikke lenger tåler sykdommen og dør.

    Vanlig berørte planter

    Kirsebær er spesielt utsatt for haglesykdom

    Steinfrukttrær er spesielt ofte rammet av haglesykdom

    • søte og sure kirsebær
    • plommer og svisker
    • plommer
    • mandler
    • Fersken og nektariner
    • aprikoser

    I tillegg er en infeksjon et prydtre, hovedsakelig på andre Prunus-arter som f.eks

    • kirsebær laurbær
    • dekorative kirsebær
    • prydplommer

    og sannsynligvis på hortensiaer og peoner. Når det gjelder potteplanter, er palmer som Kentia-palmen spesielt utsatt.

    digresjon

    Forveksles med bakteriell sykdom

    Spesielt på eldre steinfrukttrær oppstår den såkalte bakterien, som raskt forveksles med haglesyke på grunn av det lignende skademønsteret. Også her er det kulelignende bladhull, men trebarken er typisk preget av nedsunkne, svartaktige skader. Om våren oppstår tannkjøttflyt fra disse. Imidlertid er patogenet her ikke en sopp, men en bakterie ved navn Pseudomonas syringae pv.morsprunorum. Som med haglesykdom kontrolleres den av alvorlig beskjæring, men soppdrepende midler er ineffektive.

    Bekjemp haglesyken i hobbyhagen

    Det er to mulige perioder av året når smitte med haglesykdom er mulig. Siden soppen foretrekker et fuktig og kjølig klima, setter den første sykdomsbølgen inn om våren og den andre om høsten – her ofte først etter at bladene har falt, for da har de bittesmå soppsporene nok muligheter til å invadere. Vel inne i trærne ødelegger soppene knoppene som allerede er lagt for året etter. Med begynnelsen av vinteren trekker de seg endelig tilbake dypt inn i plantens indre.

    Med tanke på denne livssyklusen har det vist seg at aktiv kontroll av patogenet er fornuftig, spesielt om våren og høsten. Mens du angriper soppen i begynnelsen av spiren med - i hobbyhagen om mulig biologiske - sprøyter, skjær tilbake infiserte deler av planten kraftig om høsten. I denne delen vil vi forklare hvordan du best går frem og hvilke rettsmidler som fungerer.

    Kutt ned berørte plantedeler

    Infiserte deler av planten skal fjernes og kastes

    Det første trinnet i å bekjempe haglesykdom er alltid en kraftig beskjæring, kutte ned alt infisert løvverk og syke skudd og greiner godt inn i det friske treet.

    • Kutt bort alle plantedeler som viser tegn på sykdom
    • feie opp alle bladene fra bakken
    • Klipp av alt sykt løvverk som er igjen på treet
    • Fjern fruktmumier
    • Ikke komposter avklippet, men kast det sammen med husholdningsavfallet eller brenn det

    I tillegg er regelmessig beskjæring nyttig som et forebyggende tiltak for å forhindre et fornyet utbrudd. Løse busker og kroner tørker raskere etter et regnskyll og gir dermed soppen mindre overflate å angripe.

    Tips

    Hvis mulig, ikke plant kirsebærlaurbær (og andre truede trær) under høyere trær. Det dryppende regnvannet oppmuntrer til smitte, mens en solrik og luftig plassering er bedre for forebygging.

    Lag spray selv - det som virkelig hjelper

    En egenlaget spray som er effektiv mot haglesykdom er basert på den soppdrepende effekten av åkerpepper. Begynn å sprøyte ufortynnet kjerringrokkbuljong på planter som var syke året før allerede i mars – før de spirer – og fortsett dette med 14 dagers mellomrom til blomstringen starter.

    Oppskrift for å lage kjerringrokkbuljong:

    1. Hakk 500 gram fersk åker kjerringrokk
    2. alternativt bruk 150 gram tørket
    3. bløtlegg først i fem liter vann i 24 timer
    4. deretter småkoke i en halv time på lav varme
    5. la avkjøles
    6. sil ut de grove delene
    7. Hell over i en klemflaske og bruk fersk

    Buljongen som beskrives er også svært effektiv mot andre soppsykdommer, som mugg. Når den brukes som et forebyggende middel, fortynn blandingen 1:5 med mykt vann. Hvis du ikke vil tilberede det selv, kan du kjøpe et ferdig urteekstrakt fra spesialforhandlere.

    Brenneslegjødsel er derimot ikke egnet for å bekjempe soppsykdommen, men kan brukes forebyggende for å styrke planten.

    Soppdrepende midler tillatt i hjemmet og hobbyhager - nyttig eller ikke?

    Kun noen få soppdrepende preparater er tilgjengelige for hjemme- og hobbyhager. Biologisk aktive midler basert på leire eller kobber, som også brukes i økologisk landbruk, er tilgjengelig fra spesialforhandlere. Kun hvis disse ikke virker, bruker du et godkjent soppmiddel. Egnet er for eksempel preparatet Celaflor Pilzfrei Ectivo, som du kan bruke mellom mars og april både til syke planter og til forebygging. Bruken må imidlertid vurderes nøye, fordi kjemiske plantevernmidler har betydelig risiko:

    • Innføring av giftstoffer i miljøet
    • Drep nytteinsekter og andre viktige hageboere
    • inntrengning av giftstoffene i grunnvannet
    • Forstyrrelse av den økologiske balansen

    I utgangspunktet anbefales det å være forsiktig, fordi listen over midler som er tillatt til privat bruk blir kortere og kortere. I tillegg må du sørge for at disse soppmidlene faktisk kun brukes i henhold til deres godkjenning for de tillatte planteartene og mot de beskrevne soppsykdommene. Årsaken til denne begrensningen er at mulig resistens av patogener mot uforsiktig brukte midler bør forhindres. Uansett vil de forebyggende tiltakene som er beskrevet og sprøyting med kjerringrokkbuljong, leire eller kobber fungere like bra - bare uten ulempene med giftige plantevernmidler.

    Forebygger effektivt haglesykdom

    Regelmessig beskjæring forhindrer haglesykdom

    «Unngå å stå for tett sammen! Luft må kunne sirkulere mellom plantene!»

    Siden haglesykdom, når den først har brutt ut, er vanskelig å bekjempe, er forebyggende tiltak det beste valget. Midlene og manøvrene som er beskrevet her er ikke bare nyttige i kampen mot disse, men også mot andre soppsykdommer i frukttrær.

    • regnbeskyttelse: Siden infeksjon skjer gjennom regn, kan det forebygges ved å bruke regnutstyr. Derfor, om våren, før blomstring, installer et regntrekk der det er mulig.
    • Tilstrekkelig ventilasjon: Ved tvil kan ikke lys og luft forhindre en infeksjon, men gjør det mindre sannsynlig på grunn av plantens høyere motstand. Vær derfor oppmerksom på et passende sted og tilstrekkelige planteavstander når du planter (følg anbefalingene!).
    • vinterbeskjæring: Beskjær trær og busker regelmessig om vinteren og fjern spesielt tørre greiner, gamle blader og fruktmumier.

    Det er også fornuftig å styrke forsvaret til trærne fra det øyeblikket de spirer med regelmessig vanning eller sprøyting med kjerringrokk-te. Sprøyting med netto svovel har også en forebyggende effekt. Dette er et veldig finmalt svovelpulver, som lett kan løses opp i vann.

    Spraying med netto svovel - slik fungerer det:

    • månedlig fra mars til blomstring (siste gang i juni)
    • Ufarlig for bier, men veldig luktende
    • Skadelig for marihøner, rovmidd og rovdyr (gunstig!)
    • Løs opp 20 til 40 gram kaliumsulfitt (nettverksvovel) i 10 liter vann
    • svovellever (består av kaliumkarbonat - potaske - og svovel) er også veldig egnet
    • legg til litt myk såpe (44,90€) som lim
    • skjerpe ufortynnet
    • ikke spray i sterkt sollys

    planting av resistente varianter

    Nedenfor finner du en liste over fruktsorter som i stor grad er resistente (dvs. spesielt motstandsdyktige) mot haglesykdom. Dette er hovedsakelig gamle sorter, hvorav noen ble dyrket allerede på 1800-tallet. Men vær forsiktig: planting av ufølsomme varianter betyr ikke at sykdommen ikke kan bryte ut. I tillegg til valg av sort bør du også være oppmerksom på målrettet forebygging (valg av plassering, planteavstand, regnbeskyttelse).

    kirsebær Plommer / plommer ferskener
    "Abel er sent ute" 'Cacaks skjønnhet' 'Røde Ellerstadter'
    'Gerema Vistula' 'Bühl tidlig plomme' "Tidligere Alexander"
    'Husmøllers middels tykkelse' 'katinka' 'Revita'
    'Altenburg melon kirsebær' "hanita" 'amsden'
    'Büttners røde brusk' 'Dixired'
    'Querfurt King Cherry' ('King Cherry Type Gatterstedt')

    digresjon

    Med løk og hvitløk mot haglesyke

    Mang en gartner plaget av haglesykdom sverger til å dyrke hvitløk og/eller løk på treskiven til spesielt angrepne trær og busker. Disse har antiseptiske ingredienser som er ment å redusere risikoen for infeksjon. Alternativt kan du ganske enkelt spraye eller vanne frukttrærne med hvitløk eller løkbuljong som et forebyggende tiltak.

    ofte stilte spørsmål

    Er frukt påvirket av haglesykdom fortsatt spiselig?

    Frukten fra et så sykt tre bør ikke spises

    Hvis et tre er rammet av haglesykdom, rammes frukten vanligvis også. Dette vises ved mørkebrune, nedsunkne skurvflekker som har en betydelig negativ effekt på smaken og også inneholder soppgifter. Personer med sopp- eller penicillinallergi bør derfor spesielt avstå fra å spise eller bearbeide infisert frukt.Infisert frukt blir imidlertid vanligvis kastet før modning uansett.

    Vær også forsiktig når du sprøyter med sprøytemidler: Her må du vente noen uker (avhengig av midlet som brukes mellom 14 dager og fire uker) til den sprøytede frukten kan høstes og slippes til konsum.

    Hva skal jeg gjøre hvis kirsebærlaurbær blir angrepet av haglesykdom hvert år?

    Haglesykdom er veldig sta og vanskelig å bekjempe, noen ganger dukker den opp igjen hvert år - til tross for alle forholdsregler. Bare en radikal beskjæring hjelper her, spesielt når det gjelder trær som tåler beskjæring, som kirsebærlaurbær, for å virkelig eliminere alle patogener fullstendig. Spesielt dette prydtreet kommer seg veldig raskt og spirer igjen sunt og sterkt. På den annen side bør du rydde opp i andre planter som gjentatte ganger er plaget av haglesyke - som kirsebær - og erstatte dem med en motstandsdyktig variant.

    Hjelper homeopati mot haglesykdom?

    Faktisk finnes det homeopatiske eliksirer (f.eks. fra Neudorff) som er spesielt utviklet for å styrke plantenes motstandskraft mot soppsykdommer. Disse kan imidlertid ikke brukes direkte til å bekjempe haglesykdom, da de er ineffektive mot den. Generelt er fordelen med homeopati svært kontroversiell, siden alle vitenskapelige studier ikke bekrefter en effekt som går utover placeboeffekten. Derfor bør du lykkes mye mer med utprøvde hjemmemedisiner som selvlaget brenneslegjødsel, da de faktisk inneholder aktive ingredienser.

    Når er den beste tiden for en injeksjon?

    En spray er bare effektiv for haglesykdom hvis den utføres tidlig nok. Den første implementeringen skjer om våren med begynnelsen av knoppskyting, deretter skal ytterligere to sprøytinger utføres med intervaller på ca. ti til 14 dager. På sprøytedagen skal været være frostfritt og tørt, og det skal heller ikke være vind – først da kommer virkestoffene dit de skal.

    Tips

    Det er også nyttig å forhindre at frukttrær og kirsebærlaurbær dyrkes i nærheten av en plensprinkler eller lignende. Vanning - for eksempel i svært tørt vær - bør alltid gjøres direkte på treskiven og aldri over bladene.

Kategori:

Trær