Når det kommer til beskjæring er det selvsagt ikke nok å bare ta tak i en saks og begynne å klippe. Men ikke bare hvordan, men også når er aktuelt – en beskjæring på feil tidspunkt fører til en uønsket reaksjon eller høy risiko for sykdom.

Tidligere ble trær vanligvis hogd sent på høsten eller tidlig på våren – når de var i dvale. I dag anbefaler imidlertid trepleieeksperter å gjøre beskjæringsarbeid i vekstsesongen mellom mars og september.

Hvorfor? Sommerbeskjæringen er mer skånsom, sårheling begynner umiddelbart, og det er ingen risiko for frostskader på sårstedet. Likevel har snittet i dvalen noen få Fordeler fremfor kutting i vekstsesongen.

Vinterbeskjæring: Trebeskjæring sent på høsten/vinteren/våren

I uminnelige tider har løvtrær og andre løvtrær og busker blitt beskåret tidlig på våren eller sen vinter. Et kutt i egnet vær i januar eller februar - altså i god tid før spire - har også fordeler:

  • Ingen blader fjernes og derfor færre næringsstoffer, noe som svekker treet mindre.
  • på grunn av mangel på bladverk er det lettere å se hvor du skal klippe
  • Vinterbeskjæring stimulerer til økt spiring om våren, siden reservestoffene i alle blader allerede er lagret og etter beskjæring lagres mer energi i røttene for færre knopper.
  • Ulempe: Ved temperaturer <0°C etter skjæringen kan frosten trenge inn i det nå åpne området og grenen eller treet kan bli skadet.

Så vinterbeskjæring gir en ting fremfor alt - trevekst. Kutter jeg mine unge frukttrær, som fortsatt skal vokse kraftig, må dette selvsagt gjøres på senhøsten eller senest i februar. Hvis jeg klipper min 15 år gamle lønn, som allerede begynner å bli for stor for meg, så bør jeg definitivt gjøre det om sommeren for å fjerne blader og ikke stimulere veksten ytterligere.

Sommerbeskjæring: Trebeskjæring sommer/høst

I mellomtiden er det en tendens i trepleie til å kutte i vekstsesongen. Vevene er allerede aktive og "helingen" (forsegling og spyling) av sårene begynner umiddelbart. I tillegg reagerer de avkuttede trærne mindre sterkt med nye skudd, "vannskudd", som er verdiløse for kronestrukturen, forekommer mye sjeldnere. Fordeler med sommerklippet:

  • Treet er fortsatt midt i veksten og kan derfor tette sår raskere.
  • Mange sopppatogener er hovedsakelig aktive på senvinteren/våren, og derfor er infeksjon mer sannsynlig da.
  • Du har bedre oversikt over hvilke greiner som tar bort for mye lys og derfor må fjernes.
  • Den tidlige beskjæringen gir treet mye lys og luft før vinterferien.
  • Det er ingen mulig frost som vil svekke det nyklippede treet ytterligere.
  • Veksten stimuleres ikke ekstra fordi bladmassen fjernes - reaksjoner på kuttet (vannskudd, utilsiktet sterk og mange spirer) er mindre sterke og kaotiske.
  • Veksten bremses mest hvis du skjærer rett ved spiren - men dette svekker også treet mest.

Sommerkuttet strekker seg fra mars til slutten av september. I prinsippet kan du alltid kutte i denne perioden, men det er visse ugunstige situasjoner:

  • Midtsommer: I juli, når det er spesielt varmt, er det ikke tilrådelig å kutte for hardt. Deler av kronen (barken) som normalt står i skyggen blir plutselig utsatt for direkte midtsommersol. "Solbrenthet" kan oppstå, skade kambiumet og knekke barken. Dette gjelder fremfor alt treslag med mørk bark (f.eks. kirsebær) eller med svært tynn bark (f.eks. vanlig bøk).
  • Sterk vind: Dersom trærne utsettes for sterke vind- og værhendelser og deler av kronen plutselig blir utsatt for denne vinden og været, for eksempel på grunn av fjerning av enkelte lange greiner, kan det skje at de lettere knekker pga. fritak.
  • Gamle saktevoksende treslag: Her vil man oppmuntre til knoppskyting, så vinterbeskjæring er også forsvarlig.

I utgangspunktet… .

Trebeskjæring er mulig hele året, men du bør vite hva du ønsker å oppnå. Hvis du hogger et tre om vinteren som du egentlig ikke ønsker å bli større, kan du ganske enkelt hogge det igjen om sommeren. Hvis du vil gjøre store korrigeringer på frukttrær, bør du definitivt gjøre dette om sommeren, selv om treet fortsatt skal vokse. Her er også snittet delt mellom sommer og vinter.

Bakgrunn: Hvordan reagerer treet på kuttet?

Trær leger ikke sårene deres - de skotter. Ved kapping reagerer treet på samme måte som når en gren knekker.Ved brudd- eller skjærepunktet er vevet inni tettet av på en slik måte at verken luft eller patogener kan trenge dypere inn i treverket. Trevevet som skilles fra det friske vevet av skilleveggen dør av. I tillegg lukkes såret igjen fra utsiden ved overløp. Trevevet som skilles fra det friske vevet av skilleveggen dør av. Det høyre snittet avgjør nå om denne prosessen kan gå raskt og rent. I tillegg, under trærne er det dårlige og gode "avløsninger". Hvis treet ikke klarer å tette og renne over med hell, begynner det langsomme forfallet fra innsiden, siden nedbrytende mikroorganismer kan spre seg i treet og trenge dypere og dypere inn i det.

Forskning på emnet har vist at trær er mest effektive til å utføre denne prosessen i vekstsesongen mellom mars og september. Hvis du skjærer under dvalen, dannes det større områder med dødt trevev. Kutter du grener med en diameter som er for stor (>10cm eller >5cm ved dårlig "tetting"), vil ikke treet klare å bygge opp den trygge barrieren mellom sunt og dødt vedvev.

I samarbeid med

Kategori:

Trær