Her til lands vokser ryllik ofte i utkanten av landeveier eller på jernbanespor. Den nøysomme og lettstelte planten blomstrer ikke bare vakkert, men den kan også brukes som en allsidig medisinplante.

Verdt å vite om ryllik:
Botanisk navn: Achillea millefolium
Andre populære navn: Akilles urt, soldat urt, gåsetunge, tusen blad, dame takk
Plantefamilie: Asteraceae
Veksthøyde: avhengig av art og plassering fra 20 til ca. 80 centimeter
Blomsterform: tusenfrydfamilie med pseudoskjermer (derfor farlig for tusenfrydfamilieallergier)
Blomstringsperiode: hovedsakelig fra juli til september
Beliggenhet: liker sol, med fuktig og godt drenert jord
Hardfør: lett hardfør utendørs
Formering: ved frø og ved rotdeling
Flerårig: etter hvert fjerde til femte år er en deling (mot aldring) fordelaktig
Ta godt vare på ryllik i hagen
Det viktigste kriteriet for sunn vekst av ryllik i hagen er valget av et passende sted. Denne skal være mest mulig solrik og fuktig, men bør også ha en så gjennomtrengelig jordsmonn som mulig. Siden de ulike underartene av ryllik er tilgjengelig i spesialbutikker i ulike veksthøyder, er det lurt å velge etter plantestedet i staudebedet eller i steinhagen. I tillegg kan forskjellige høyder og blomsterfarger kombineres for å skape et interessant helhetsbilde i hagebedet. I utgangspunktet viser rylliken seg å være en takknemlig hagestaude på grunn av dens følgende egenskaper:
- tolerant for ulike pH-verdier i jorda
- Re-blomstring mulig ved beskjæring i juli
- enkel formering og stell
Høst ryllik som en medisinplante
For ferskt konsum og for tørking, er ryllik ideelt sett høstet fra hjemmedyrking, siden forurensning med plantevernmidler eller en forveksling ikke alltid kan utelukkes helt i naturen. Den ferskpressede saften fra de unge skuddspissene på ryllik virker fordøyelsesregulerende og stimulerer appetitten, men bør kun brukes sparsomt. Te og sitzbad laget av de tørkede bladene og blomstene kan også føre til hudirritasjon ved overdose og hos de som er allergiske mot tusenfryd.
Tips
Noen ganger viser rylliken seg å være en uønsket gjest i hagen når den fyller hull i plenen på egenhånd. Siden kamp med kjemiske midler er relativt dyrt og tidkrevende, anbefales manuell fjerning og rettidig fylling av hull i plenen med spredte plenfrø. Å hele tiden holde plenen kort forhindrer også at rylliken selvsåer.