Buksbom finnes i nesten alle hager, ofte som en lav eller høy hekk eller toppiary. Det eviggrønne treet, som er lett å kutte, kan skjæres i alle slags fantasifulle former og figurer, en trend som begynte i barokken.
Buksbom er en veldig populær busk for landskapsarbeid
Bokstreet i en informativ oversikt
- Botanisk navn: Buxus
- Populære navn: Buchs, Bux
- Plantefamilie: Buksbomfamilie (Buxaceae)
- Forekomst: Europa, Asia, Afrika, Nord- og Sør-Amerika
- Arter: ca 30
- Sted: halvskygge, sol
- Høyde: mellom 50 centimeter og 6 meter avhengig av art og variasjon
- Vekstform: liten busk eller tre
- Alder: 500 år og mer
- Rotform: Grunne røtter, tett rotnett
- Periwinkle / Løvfellende: eviggrønn
- Blader: eggformede, mellom en og 2,5 centimeter lange
- blomster: lite iøynefallende, bare hos eldre eksemplarer
- Blomstringstid: mars til mai
- Frukt: svarte kapselfrukter
- giftighet: alle deler av planten er giftige
- Hardførhet: høy (unntatt ikke-innfødte arter)
- Bruk: hekkplante, bedkant, toppiary, kabal, bonsai
Karakterisering, arter og varianter
Med unntak av Australia, New Zealand og Nord- og Sydpolen, finnes buksbom-arter nesten overalt i verden. De fleste av de rundt 30 artene kommer fra tropene og subtropene. I Europa er det derimot bare to arter som er hjemmehørende: buksbom (Buxus sempervirens) kommer fra middelhavsområdet og ble allerede dyrket som hageplante i det gamle Romerriket for rundt 2000 år siden. Den baleariske buksbom (Buxus balearica) ble (og er fortsatt) brukt som en kulturplante i mange middelhavshager. I Sentral-Europa spiller derimot denne arten ingen rolle, i motsetning til Buxus microphylla, småbladet eller japansk buksbom, som kommer fra Fjernøsten. Dette har vært en del av tradisjonelle japanske hager i århundrer, men har også vært et populært hagetre i landet vårt en stund.
Populære varianter for hjemmehagen
Her til lands er det kun Buxus sempervirens og Buxus microphylla som er aktuelle som hagetrær. De mest populære variantene inkluderer:
- 'Faulkner': B. microphylla, blankt, mørkegrønt løvverk, bredere enn høyt, lite følsomt for soppsykdommer
- 'Herrenhausen': B. microphylla, ganske lav med relativt store blader, lysegrønn til gulaktig løvfarge, lite følsom for soppsykdommer
- 'Angustifolia': B. sempervirens, mørkegrønt løvverk, veksthøyde opptil 90 centimeter
- 'Argenteo variegata': B. sempervirens, gullgule bladkanter
- 'Blauer Heinz': B. sempervirens, blågrønt løvverk, lav vane
- 'Globosa': B. sempervirens, naturlig sfærisk vekst
- 'Graham Blandy': B. sempervirens, søylevekst, opptil tre meter høy, fortsatt smal
- 'Handsworthiens': B. sempervirens, raskt voksende, opptil fem meter høy
- 'Marginata': B. sempervirens, lysegrønt løvverk med gule kanter
- 'Rotundifolia': B. sempervirens, opptil 100 centimeter høy
- 'Suffruticosa': B. sempervirens, lysegrønt løvverk, holder seg lavt i opptil 50 centimeters høyde
Tips
Spesielt de lave sortene 'Blauer Heinz' og 'Suffruticosa', populære for kanting, er mottakelige for infeksjon av soppen Cylindrocladium buxicola.