I tillegg til den karakteristiske formen, er jordforholdene i stor grad ansvarlige for rotdybden som laurbærkirsebæret når. I denne artikkelen vil du lære interessante detaljer om livslinjene til den eviggrønne busken.
Kirsebærlaurbær - en dyp roter eller grunn roter?
Trær som tilhører flatrotgruppen har sine røtter rett under jordoverflaten. Når det gjelder de dyprotede eller pålerote plantene, stikker de lange hovedrøttene ofte flere meter ned i jorden. På grunn av røttenes plateformede spredning er grunnrotede planter betydelig mer sårbare for storm enn fast forankrede dyprotede planter.
Her er noen eksempler på de to spesifikke rotformene:
| grunne røtter | dyp rooter |
|---|---|
| Gran | gran |
| bjørk | einer |
| eddik tre | Eik |
| Thuja | furu |
På grunn av rotformen kan imidlertid laurbærkirsebæret ikke tilordnes noen av disse rottypene.
Laurbærkirsebær er en hjerterot
I motsetning til disse trærne, er kirsebærlaurbær en hjerterot. Rotsystemet til laurbærkirsebæret består av ulike sterke hovedrøtter, som ikke bare går vertikalt, men i alle retninger.
Når det gjelder en kirsebærlaurbæravlegger, dannes det først en dyptgående pælerot. Det vokser senere ut flere hovedrøtter med sterke siderøtter. Dette resulterer i den typiske hjerteformen i tverrsnittet av røttene.
Som en busk som trives i sitt opprinnelige hjem i skyggen av sparsomme skoger, blir kirsebærlaurbæren tvunget til å hevde seg mot andre trær og busker. Siden røttene til laurbærkirsebæret ikke når så dypt som de dyprotede plantene og ikke vokser like grunt som de grunnrotede plantene, sørger planten for optimal tilførsel av næringsstoffer.
Røttene tilpasser seg miljøet
Siden planter er levende skapninger som godt kan tilpasse seg de eksisterende forhold, kan vekstformen til rotsystemet variere noe. Røttene utvikler seg alltid i den retningen som kirsebærlaurbæren finner nok næring. I tørre strøk kan laurbærkirsebæret utvikle svært dype røtter for å kunne absorbere tilstrekkelig med vann.
Tips og triks
For at kirsebærlaurbæret skal trives, bør jorden rundt buskene løsnes forsiktig fra tid til annen. Det fine rotsystemet er svært følsomt for overflatekomprimering og vannlogging. Et barkdekkelag rundt ti centimeter tykt er ideelt, noe som bidrar til å løsne og forbedre jorda.