Et fristed for flora og fauna – biotoper er viktige habitater, ikke bare for sjeldne plante- og dyrearter. Her kan du finne ut hvordan en biotop fungerer og hvordan du kan designe den selv i hagen eller på rommet.

Biotoper gir habitat for et stort antall dyr

Innholdsfortegnelse

Vis alt
  1. det vesentlige i korte trekk
  2. Hva er en biotop?
  3. Skap en biotop i hagen
  4. Lag en minibiotop i glasset
  5. ofte stilte spørsmål

    6. det vesentlige i korte trekk

    • forskjellige definisjoner av "biotop", vitenskapelig et definerbart habitat for visse planter og dyr
    • i daglig tale et tilfluktssted for sjeldne arter
    • Biotoper kan lages i hagen, selv på balkongen eller terrassen
    • lag en biotop til skrivebordet, en evig flaskebiotop i skruetopp eller clip-on glass
    • Differensiering av ulike biotoptyper

    Hva er en biotop? definisjon og forklaring

    En biotop er bokstavelig talt et "sted for livet"

    I biologi refererer begrepet "biotop" til et spesifikt, definerbart habitat innenfor et større område for planter og dyr. Ordet er satt sammen av komponentene "bios" for liv og "topos" for sted, som begge kommer fra det greske språket. En biotop er alltid befolket fordi et område kun blir en biotop gjennom sine innbyggere.

    I tillegg til det vitenskapelige har begrepet en annen dagligdags betydning. Ordet brukes også om et lite, nyopprettet landskapsområde (f.eks. i hagen) som fungerer som habitat for sjeldne dyre- og plantearter. Under overskriften «Vi skaper en biotop» får ikke bare barn på skolen undervisning i hvordan de kan lage en liten hagedam med våt brakkland for frosker og andre amfibier. Med «biotop» menes i denne sammenheng habitatet til truede arter – og ikke alle dyre- og plantearter som lever der.

    Hva er forskjellen mellom biotop, biocenose og økosystem?

    Denne forskjellen er lett å forklare:

    • biotop: betyr et spesifikt habitat for dyr og planter
    • biocenose: er fellesskapet av organismer som lever i biotopen

    Det er ingen biotop uten en biocenose, begge er uløselig knyttet til hverandre. Sammen danner de et økosystem.

    Eksempler på biotoper i naturen

    Innenfor landskapsforvaltning og naturvern er biotoper tilordnet ulike biotoptyper, som forekommer naturlig i naturen samt er skapt kunstig av mennesker. Eksempler på biotoper er:

    • våtmark: Habitater som myrer og sumper, sivbed, gjørme og laguner (på kysten)
    • friluftsbiotop: Ulike enger, for eksempel tørre og våte enger, enghager, saltmyrer, blomsterenger
    • skogbiotop: alluvial skog, sumpskog, barskog, sumpskog
    • vannbiotop: Differensiering mellom stillestående vann (dammer, dammer, dammer, innsjøer) og rennende vann (bekker, elver og elvebredder)
    • ørkenbiotop: forskjellige ørkenlandskap, for eksempel sand-, stein-, grus- eller steinørkener, salt- eller isørkener

    Lovbeskyttede biotoper

    Moore er under beskyttelse i Tyskland

    I henhold til § 30 i den føderale naturvernloven (BNatSchG) er følgende naturlige biotoper under juridisk beskyttelse og må ikke svekkes:

    • indre farvann sammen med deres kystområder, tilslamningsområder, flomsletter, oksebuesjøer og vegetasjon
    • våtmarker som myr, myr, våte enger, overvann, siv og innlands saltmyr
    • Innlandsdyner, hauger og heier slik som skren-, stein- og blokkhauger, løsmasser og leirvegger, einer, kost og dvergbuskheier, tungmetallgress, mattgress og tørt gress, skog og busker på tørre, varme steder
    • skoger, spesielt flommark, sump- og sumpskoger, skren, steinhauger og ravineskoger
    • steinete landskap som alpine plener, krokete vedbusker, små snødaler og åpne fjellformasjoner
    • kystbiotoper som bratte og steinete kyster, strandrygger og kystdyner, strandsjøer, tidevannsleiligheter og saltmyrer, bodden med oppslamningsområder, strandenger, sandbanker, skjær, grus, grove sand- og grusområder

    Tidligere var det først og fremst enkeltbiotoper som ble fredet. Denne tilnærmingen har imidlertid vist seg å være til liten hjelp når det gjelder artsbeskyttelse, siden de fleste dyre- og plantearter er mobile og også trenger utveksling med andre populasjoner av sitt slag – nøkkelord genutveksling og genetisk utarming.

    Men siden storskalabiotoper ikke kan opprettholdes på grunn av begrensninger i økonomisk arealbruk og bosetting, er de enkelte biotopene forbundet med hverandre med ulike tiltak. Dette inkluderer for eksempel planting av busker på jorder for fugler eller bygging av fisketrapper slik at vannlevende dyr kan nå sine gyteplasser. Disse biotopnettverkene bygges også innenfor bosetninger (f.eks. en grønn stripe mellom to kjørefelt, paddetunneler) for å gjøre områder av menneskeliv levelige og gjennomkjørbare for dyr og planter.

    digresjon

    Derfor er vern av naturlige biotoper så viktig

    Noen ser vern av eller en viss biotop kritisk, fordi disse kan brukes til jordbruk eller bygning. Presset – fremfor alt det økonomiske presset – for å drive oppdrett tilsynelatende ubrukelige områder er stort, spesielt siden kostnadene ved å vedlikeholde enkelte biotoper er høye.

    Bevaring av habitater tjener imidlertid ikke bare til å beskytte dyr og planter, men til syvende og sist også oss mennesker. Den uunngåelige påfølgende utryddelsen av arter har også dramatiske effekter på oss, og derfor investerer vi så raskt som mulig i landskaps- og naturvern og byspredning ( for eksempel ved å utrope stadig flere nye byggeområder for boliger).

    Skap en biotop i hagen

    En hagedam skaper et habitat for vannelskende dyr

    På grunn av nedgangen i naturlige habitater på grunn av intensivt landbruk og byspredning, er etableringen av biotoper i hagen desto viktigere. Dette er generelt forstått å bety bygging av en hagedam, men følgende habitater må heller ikke neglisjeres:

    • hagedammen: Minimum dybde 60 centimeter, ulike soner (grunnt vann med stein, dypt vann), vann- og bankeplanter, habitat for frosker, salamander og øyenstikkere, også drikketrau for bier og andre insekter, drikketrau og bademuligheter for fugler
    • dødved: råtne trestubber og -stammer, død vedhekk ("Benjeshecke"), habitat for ville bier, biller, hekke- og gjemmesteder for fugler, pinnsvin og andre arter
    • Hauger av løv og børstemark: Hauger av høstløv og beskjæringer, verdifulle overvintringsplasser for pinnsvin, larver, insekter og mus
    • varder og tørre steinmurer: Dynger av store steiner, takstein eller bygningsstein, tørre steinvegger på solrike steder, egnet beplantning (f.eks. cynomolgus, stonecrop), habitat for ville bier, edderkopper og andre insekter, øgler
    • Åpne sandområder: bare la et sandområde stå fritt og uten beplantning, hjem og barnehage for bakkehekkende biearter som f.eks. B. sand eller furebi
    • brenneslehjørne: antatt ugress som brennesle, trefot eller vill gulrot er verdifulle fôrplanter for mange sommerfugllarver, derfor bør små hjørner i hagen med ville planter stå igjen

    Bare ved å stable opp en haug med død ved eller sette opp en Benjes-hekk og et lite "lukehjørne" skaper du viktige tilfluktsområder for mange dyr i hagen. Legg til en liten hagedam og den naturlige hagen er komplett.

    For at frosker, salamander, pinnsvin, øyenstikkere og co. skal føle seg komfortabel med deg, bør du definitivt unngå å bruke giftige kjemikalier. Disse omfatter først og fremst plantevernmidler som plantevernmidler, soppdrepende midler, ugressmidler, men også kunstgjødsel. I tillegg blir hager som ligger nær naturen (og derfor økologisk verdifulle) ikke ryddet særlig nøyaktig opp

    Hagedammen - en verdifull biotop for salamander, frosker og Co.

    Å lage en hagedam er i utgangspunktet veldig enkelt: du trenger bare å grave et hull, tette det, legge vann og noen få planter i det, og du er ferdig. Froskene og øyenstikkerne vil finne seg selv i den nye våte biotopen på kort tid. For at den våte biotopen i hagen skal bli en suksess, bør du likevel følge noen tips.

    plassering flat overflate om mulig, solrik og varm, to til tre timers skygge om dagen
    strandområde ingen brå slutt, men om mulig sumpområde eller våt eng, passende busker (pil, tindved)
    dammens dybde minst tre vanndyp, minst 60 centimeter dypt i midten, jevner seg gradvis ut nær kysten
    planting Vannliljer i midten, innfødte vannplanter i de andre områdene
    overganger / gradienter ikke mer enn 50 prosent, mild og flytende, ellers kan ingen jord holde seg

    Før du lager hagedammen, tenk nøye gjennom formen den skal ha og hvor de ulike strandområdene til slutt skal ligge. Merk disse og grav hullet deretter. Tett den så slik at vannet blir liggende i hagedammen og ikke siver ned i bakken. Du har tre alternativer her:

    • volum: naturmateriale, lag med leire skal være minst 30 centimeter tykke og stampet godt
    • betong: praktisk talt uforgjengelig, svært slitesterk og langvarig, men også vanskelig å fjerne, tykkelse bør være minst 20 centimeter, stabilisering med netting nødvendig
    • folie: veldig lett å forme og legge, billig - men laget av plast, gjerne produkter laget av myknerfri og mer miljøvennlig polyetylen

    Du kan også enkelt installere en prefabrikkert dam av hardplast, som er raskt og enkelt å gjøre. Men ferdige damskåler i store størrelser koster flere tusen euro, og derfor kan du slippe unna med en annen løsning og investere pengene du sparer i vakker dam- og bankbeplantning. Men skal hagedammen være liten, er ferdige harde boller et ukomplisert valg.

    Nå kan du begynne å plante. Tips: Hvis du har dameiere i nabolaget, spør om avleggere av vannplanter. Hornblad, siv, sjøbokser, andemat og co. vokser veldig, og derfor er mang en dameier glad i å kvitte seg med den ene eller den andre planten.

    Hvis det ikke er plass til en stor hagedam - minidam i karet

    Hvis du kun har en liten hage eller ikke ønsker en stor dam på eiendommen din – for eksempel fordi du har små barn – kan du lage en liten biotop med en minidam. Alt du trenger er et kar, for eksempel et gammelt (bade)kar, et fat eller noe lignende. Du kan grave dette inn og fylle det med noen få vann- og bankplanter, og det lille insektparadiset er ferdig.

    Benjeshecke - Hvordan lage en dødvedhekk

    youtube

    En dødved eller Benje-hekk består av løst stablede greiner og kvister som festes mellom staker i bakken. Hele stillaset danner en stabil vegg, som også kan brukes meget godt som eiendomsgrense og/eller personvernskjerm. Deadwood-hekker er alt annet enn døde, fordi de over tid utvikler et eget mangefasettert liv. For eksempel tilbyr de mange dyr som pinnsvin, dormus, svarttrost og andre fugler (smutte, rødstrupe), sandøgler og vanlige padder et kjærkomment ly sommer og vinter.

    I tillegg vokser levende planter snart gjennom tilnærmingen av plantefrø eller gjennom plantingene dine, som gjør den døde veggen til en levende hekk. Når du planter Benjes-hekken, bør du være oppmerksom på følgende punkter:

    • velg en solrik, varm og rolig beliggenhet
    • Jord bør ikke være for rik på næringsstoffer
    • ellers vil brennesle og andre formerende planter slå seg ned der
    • ingen beskjæring av sterkt dominerende trær, f.eks. B. bjørnebær bruk
    • bruk hardtre (bøk, eik, frukttre stiklinger) i stedet
    • stable dem løst mellom parallelle påler gravd ned i bakken
    • store greiner nedover, finere klipp opp
    • Vev inn stolper hvis mulig
    • Plant saktevoksende busker som tilbehør

    Fargerik eng i stedet for grønn plen

    Fargerike enger gir et hjem for mange insekter

    I de fleste hager er det en mer eller mindre stor plen. Visste du at plener i bunn og grunn ikke er noe mer enn en grønn ødemark? For insekter som bier, sommerfugler og biller er gresstråene verdiløse fordi de ikke gir noe mat. På den annen side er det bedre å så i en fargerik villblomsteng - dette gjør ikke bare mye mindre arbeid enn en plen, men ser også vakkert ut og tilbyr mange mikroorganismer et verdifullt habitat.

    Å lage en blomstereng er veldig enkelt:

    • forberede grunn: Fjern torv, løsne jord og berik den med sand, markblomster trenger en ganske dårlig jord
    • så frø: påfør den ferdige villblomstblandingen på det tilberedte området, planlegg omtrent fem til ti gram frø per kvadratmeter eng, rak deretter inn og fest med en rull eller brett, hold fuktig i minst fire uker
    • vedlikehold av enga: klipp to ganger i året, slutten av juni og slutten av august

    Når du velger blomster, gi preferanse til innfødte arter, da de sultne insektene kan gjøre det bedre med dem. Spesielt anbefalt er:

    • Engsøt (Filipendula ulmaria)
    • Daisy (Bellis perennis)
    • Ryllik (Achillea millefolium)
    • Hul Corydalis (Corydalis cava)
    • Hornkløver (Lotus corniculatus)
    • Maisvalmue (Papaver rhoeas)
    • Kornblomst (Centaurea cyanus)
    • Crawling Bugle (Ajuga reptans)
    • Catchfly (Silene noctiflora)
    • Campion (Silene latifolia)
    • Margueritt (Leucanthemum vulgare og ircutianum)
    • Bump Bugloss (Echium vulgare)
    • Rødkløver (Trifolium pratense)
    • Såpeurt (Saponaria officinalis)
    • Engrevehale (Alopecurus pratensis)
    • Engklokke (Centaurea jacea)
    • Engsyre (Rumex acetosa)
    • Engskabb (Knautia arvensis)
    • Villkardon (Dipsacus fullonum)
    • Vill gulrot (Daucus carota)

    Villblomstenger bør sås senest i juni. For at bier, humler og lignende kan finne nok blomster om våren, plant ekstra blomsterløk, som vill hvitløk (Allium ursinum), stokkanemone (Anemone nemorosa), gul skoganemon (Anemone ranunculoides), hul lerkespore (Corydalis cava). ) og vintersopp (Eranthis). hyemalis).

    Biotop på balkongen - hvordan fungerer det?

    youtube

    Du trenger ikke en stor hage for å lage en biotop for bier, humler, sommerfugler og andre insekter – en liten balkong er nok. Her har du mange muligheter til å gjøre de nynnende folket komfortable og sørge for mat. Og slik fungerer det:

    • Velg sommerblomster og klatreplanter som er rike på nektar og pollen
    • Urter som salvie, lavendel, sitronmelisse eller timian er spesielt populære blant mennesker og dyr
    • Nasturtium egner seg veldig godt på balkongen og er en flott kilde til nektar
    • Sommerfuglbusker (Buddleja) kan også oppbevares i bøtta
    • Gi klekkemuligheter for ville bier
    • ikke bekymre deg, disse artene er ensomme (dvs. alene) og bryr seg ikke om mennesker
    • Ta et tykt stykke eik eller bøk og bor blindende hull tre til åtte millimeter brede
    • andre ville biearter foretrekker leirefylte perforerte murstein
    • Lag en minidam

    Forøvrig liker mange sangfugler å yngle på balkonger hvis de har mulighet til det. Gi dyrene et sted å mate om vinteren (f.eks. i et fuglehus), men pass på at duer, kråker og andre store fugler ikke har tilgang til det - dette er forbudt. Kanskje kommer ett eller to ekorn på jakt etter mat. Om våren kan du tilby en hekkekasse (€49,85) og se om det er en beboer.

    digresjon

    Velg nøye planter for en biotop

    Videre er det viktig å ikke overkultivere planter, siden disse - som hybridte-roser med doble blomster - ikke har noen verdi for bier og andre insekter. Velg heller blomster, stauder og busker med en økologisk merverdi fordi de gir nektar og pollen til insekter og frukt til fugler.Spesielt er skjermplanter og innfødte blomstrende busker av stor betydning.

    Lag en minibiotop i glasset

    En minibiotop i glass er ganske enkel å lage selv

    En evig glass- eller flaskebiotop er – optimalt sett – et selvstendig økologisk kretsløp som ikke krever noe vedlikehold. Alt plantene trenger kommer tilbake til dem her – fordampet vann kondenserer og skaper dermed et lite vannkretsløp, og næringsstoffene beholdes også. Og slik lager du minihagen til skrivebordet:

    • et stort svingtopp eller skruglass laget av klart glass
    • Kapasitet minst to eller tre liter
    • Plant granulat eller småstein som drenering
    • egnede planter som blåbær eller tyttebær, lyng eller små bregner
    • Jord fra der plantene vokser
    • Dekorative elementer (f.eks. en pen stein, en liten gren)

    Det er nå viktig at alle ingrediensene er fri for mugg. Ellers vil den evigvarende hagen raskt begynne å mugne. Derfor bør du desinfisere både glass og steiner og jord før du fyller, for eksempel ved koking eller oppvarming. Slik planter du glasset:

    1. Fyll i et dreneringslag som er omtrent to centimeter tykt
    2. deretter jordlaget rundt fire til fem centimeter tykt
    3. lage små brønner i bakken
    4. Sett inn planter ved hjelp av pinsett
    5. trykk godt
    6. Sett inn dekorative elementer som mosebiter, steiner og kvister
    7. ikke rør glassveggen
    8. Vann flaskehagen
    9. lukk lokket

    Plasser nå minibiotopen på et lyst, men ikke direkte solrikt sted. Ideelt sett bør innsiden av glasset dugges til av kondens om morgenen, men tørt hele dagen. Hvis glassveggene er våte hele dagen, åpne lokket i noen dager og la overflødig vann fordampe.

    ofte stilte spørsmål

    Er naturreservat og biotop det samme?

    Nei, naturreservater og lovvernede biotoper viser til to ulike typer verneområder, selv om de vanligvis overlapper hverandre. Beskyttede biotoper er ofte lokalisert i et naturreservat, slik tilfellet er i nasjonalparken Vest-Pommerns laguneområde eller i nasjonalparken Vadehavet. Naturreservatene er som regel større enn biotopene, som arealmessig er ganske små.

    Tips

    Forresten kan en biotop lages ikke bare i krukker eller flasker med skrutopp, men også i et akvarium. Her kan du lage et ekte lite økosystem.

Kategori:

Hagedesign