Planteslekten kløver (Trifolium) har i dag over 245 sorter, hvorav 16 dyrkes i landbruket som fôrplanter eller som grønngjødsel. I vanlig bruk regnes andre planter som sorrel (slekten Oxalis) også som kløver, selv om de taksonomisk bare er svært fjernt beslektet med slekten Trifolium.

Hvitkløver er en utmerket erstatning for plener

De vanligste kløvertypene i hagen

I hagen kan ulike typer kløver spre seg av seg selv eller dyrkes selektivt. Mens noen gartnere med vilje dyrker kløver i stedet for torv, sliter andre desperat med å utrydde kløver fra hagen. De vanligste kløvertypene i europeiske hager er:

  • Engkløver eller rødkløver (Trofolium pratense)
  • Hvitkløver (Trifolium repens)
  • Sorrel (Oxalis corniculata)

Andre kjente typer kløver er:

  • Hornkløver (Lotus corniculatus)
  • Persisk kløver (Trifolium resupinatum)
  • Egyptisk kløver (Trifolium alexandrinum)

Egenskaper ved engkløveren

Av alle kløversortene er engkløveren den viktigste fôrplanten når det gjelder areal under dyrking. Engkløveren, som ofte dyrkes som fôrplante, blir vanligvis også omtalt som rødkløver på grunn av dens rødfargede blomsterstander. Denne kløvertypen er en av de eldste dyrkede jordbrukssortene i Europa, ettersom engkløver ble dyrket i Flandern, Italia og Spania allerede på 1500-tallet. Som de andre variantene av landbrukskløver, elsker engkløveren relativt kjølige, fuktige steder med regnfulle somre. Dette skyldes at disse plantene har et relativt høyt vannbehov. I tillegg bør rødkløveren dyrkes på ganske tung leirjord, lokaliteter med surt jordmateriale tåler engkløveren svært dårlig.

Kjennetegn på hvitkløver

I motsetning til rødkløver danner den såkalte hvitkløveren (Trifolium repens) krypende skudd som vokser nær bakken og driver røtter. Blant fôrbelgfruktene er hvitkløver den eneste planten som tåler konstant beiting og belastningen på torva forårsaket av fottrinn. Derfor egner denne typen kløver seg også spesielt godt som plenerstatning. Hvitkløver er mindre følsom for kulde og tørkefaser enn rødkløver. Også med tanke på jordforholdene er hvitkløveren litt mindre krevende enn engkløveren.

Forbedre jorda med kløver

De forskjellige variantene av kløver som brukes i jordbruket forbedrer jorda fysisk og kjemisk. På den ene siden løsner de fine røttene til kløveren jorden dypt og kan dermed forhindre jordskader, for eksempel gjennom vanlig korndyrking. På den annen side akkumulerer knutebakteriene på kløverøttene også nitrogen i jorda, som er viktig for veksten til mange planter. Man skal imidlertid ikke overdrive med dyrking av kløver og mellom enkeltomganger med vekstskifte av kløveren bør man holde dyrkingspauser på tre til fire år for hvitkløver og fem til åtte år for rødkløver.

Når kløveren i plenen blir en plage

Under visse omstendigheter kan det skje at kløveren i plenen sprer seg uønsket. Gjødsling med hornspon (€32,93) kan hjelpe hvis kløver formerer seg i plenen: Dette fremmer sunn gressvekst uten å tilføre kløveren ekstra fosfat (som finnes i annen gjødsel). Om våren kan det også være nyttig å fjerne kløveren grundig fra plenen med en markør. Deretter skal de bare flekkene tilføres gjødsel og plenen skal tilsås. I dårlige tilfeller kan det også brukes kjemiske midler som kun har effekt på tofrøbladede kløver og ikke på enfrøbladede gress.

Tips

Lykkekløveret (Oxalis tetraphylla), populær som lykkegave på nyttårsaften, er spesielt populær på grunn av firkløveret. Den dyrkes mest innendørs på grunn av frostfølsomheten, men kan også dyrkes utendørs i potter om sommeren. De små oppbevaringsløkene til lykkekløveret er til og med spiselige.

Kategori:

Urter