I den tradisjonelle grønnsakshagen går en bred, godt asfaltert hovedsti midt mellom bedradene. Dette knytter kjøkkenhagen sammen med de andre delene av hagen samt huset og/eller hagestuen. Mellom bedene går det i sin tur smale side- eller pleiestier, som skal muliggjøre eller lette hagestell. For at du skal kunne forsyne hver grønnsaksplass optimalt, må stiene også planlegges riktig.
Mulchhagestier er enkle å legge ut og lukter godt
Planlegg ruter optimalt
Standard grønnsaksenger er vanligvis rundt 100 til 120 centimeter brede, 150 til 200 centimeter lange og rektangulære. Disse dimensjonene sikrer at gartneren lett kan nå hvert hjørne av sengen. Sengene stelles fra en smal pleiesti som kun trenger å være mellom 30 og 40 centimeter bred. Mesteparten av tiden er stien like bred som gartnerens to føtter plassert side om side, da han rett og slett tråkker stien ned om våren etter behov. Hovedstien bør derimot være minst 90 til 120 centimeter bred for å skape nok bevegelsesfrihet for en trillebår eller sekkebil og plass til å plassere innhøstingskurver eller gjødselsekker.
Legg ut hoved- og sideveier riktig
I tillegg til hovedstien og pleieveiene mellom bedene, er det også lurt å lage forbindelsesganger som skaper tilgang til for eksempel komposthaugen, redskapsboden eller drivhuset. Disse banene trenger bare å være mellom 60 og 80 centimeter brede.
fikse hovedveier
Hovedstier er best belagt med heller, belegningsstein eller grus eller pukk. Disse stiflatene bør også legges med en 20 til 30 centimeter tykk underkonstruksjon (som drenerings- og avrettingslag) av pukk eller grov grus. Stamp underkonstruksjonen så godt som mulig slik at belegget ikke kan gli. Når det gjelder plater eller utleggere, er det et ekstra lag med sand eller fint flis som er omtrent fem centimeter tykt; grunnen må derfor graves til et tilsvarende dypt nivå. På grus- og grusstier kan en rotbeskyttelsesduk over understellet hindre ugressvekst. Dekkene bør legges med litt helling på begge sider slik at det senere ikke blir vannpytter på stiene.
Biveier og vedlikeholdsveier
En bredde på 30 til 40 centimeter er tilstrekkelig for sideveiene mellom sengene. De tråkker rett og slett ned disse stiene eller dekker dem med barkdekke, som imidlertid må fornyes oftere. Smale trinnrister av tre, plast eller metall har vist seg spesielt effektive. Et grus- eller pukkdekke krever litt mer innsats enn på hovedstiene.
Tips
Spesielt senger med ikke asfalterte stier har godt av en lav bedkant. Dette sikrer at den fruktbare jorda forblir innenfor bedområdene og ugress trenger mindre lett inn.