Osp og bjørkepoppel er blant de typer poppel som finnes i Sentral-Europa. På mange måter er de to ganske like og ikke lett å skille fra langveisfra. Ved nærmere ettersyn kan de imidlertid identifiseres.

som ligner
Poppelartene som forekommer på våre breddegrader kan vanligvis til en viss grad skilles fra hverandre på vane. For eksempel har svartpoppelen et mye større og knudrete, eikelignende utseende, mens balsampoppelen er mindre og viser en mykere, mer stigende kronesilhuett.
Vanen til ospen og bjørkepoppelen er ganske lik, slik at de to kan forveksles på avstand. Begge har en elliptisk til konisk og uregelmessig forgrenet krone som er satt på ganske lavt. De to er også stort sett like høye på 15 til 25 meter. Osp og poppel kan først identifiseres med sikkerhet når man kommer nærmere treet.
De kjennetegnene
Det er klare forskjeller mellom osp og bjørkepoppel i følgende kategorier:
- bark
- blader
- plassering
bark
Begge artene har en jevnere bark når de er unge og mer furet når de er eldre. Fargen er imidlertid noe annerledes: ospebarken er i utgangspunktet gulbrun og blir mørk gråbrun med årene. Barken til bjørkepoppelen har en tydelig grå farge, til å begynne med lysere og mørkere med alderen.
blader
De to typene poppel kan tydeligst skilles på bladene. Det er imidlertid også en liten snublestein her. Fordi ospen danner to forskjellig formede bladtyper tidlig og senere på året. De tidlige på de lange skuddene er imidlertid svært karakteristiske og umiskjennelige med sin brede, smårunde og bølgeflikete form på utsiden. De senere sommerbladene på sporene er tydelig trekantede og nesten glatte i kanten.
Med bjørkepoppelen har vi - derav navnet - ganske bjørkelignende blader. De har en elliptisk til omvendt eggformet kontur og er fint taggete i kanten.
plassering
Du kan også med relativ sikkerhet fortelle om du ser på en osp eller en bjørkepoppel fra der du er. De to foretrekker ganske forskjellige steder. Osp er lyselskende og vokser gjerne på flate hogg, veikanter og steinhauger. Bjørkepopler, derimot, foretrekker å være i nærheten av vann og er mer sannsynlig å finne i flommarker og kantlunder.