Fioler (lat. Viola) er den eneste arten av fiolfamilien (lat. Violaceae) som også forekommer i tempererte strøk. Slekten omfatter rundt 500 arter, hvorav hageblomsterblomster og hornfioler er de mest populære.

Fiolen er en flerårig urt med stigende stilker, takkede blader og blomster som vanligvis er flerfargede og senere utvikles til kapsler. Kronbladene til bratsj er spiselige. Fioler ble nevnt i urtebøker allerede på 1500-tallet som vanndrivende eller f.eks. B. anbefales for hudlidelser. De ble tilbudt på apotek frem til begynnelsen av 1900-tallet.
To av bratsj-artene som oftest finnes i hager og som balkongplanter, er hageblomst og hornfiol. Hageblomsten er den storblomstrede varianten av forskjellige bratsjarter, som f.eks B. Vill stemorsblomst (Viola tricolor), Altai stemorsblomst (Viola altaica), Gulfiolett (Viola lutea). Med det enorme utvalget av varianter er avgjørelsen ikke lett:
- klassisk i hvitt, gult eller fiolett,
- eksotisk i midnattsblått, vinrødt eller lys oransje,
- delikat i lys rosa eller blått,
- flekkete, stripete, flekkete, kantede, fylte,
- med eller uten et svart øye i midten.
Hage stemorsblomster og hornfioler er forskjellige
Det mest merkbare er størrelsesforskjellen. Mens de åpne blomstene til hageblomsten har en diameter på ca 5 cm, er de hornfiolette blomstene mye mer delikate med maksimalt 3,5 cm. Blomstene består av fem kronblad, med stemorsblomster med fire kronblad vendt opp og ett kronblad vendt ned, og hornfioler med tre av kronbladene vendt opp og to vendt ned.
Hornfioler er for det meste flerårige. Hage stemorsblomster er vanligvis toårige og dør etter blomstring. Før det kan de så seg selv på riktig sted. Hornfiolene skjæres tilbake og deles etter blomstring for å holde plantene sterke og langlivede. Disse to typene bratsj er enkle å ta vare på, frostbestandige og ikke mottakelige for skadedyr og sykdommer.
Tips og triks
I Tyskland forekommer mer enn tjue typer fioler naturlig, f.eks. Hundefioler, marsfioler, skogsfioler og sporfioler.