Navnet "strøeng" kan virke litt forvirrende ved første øyekast, men det stammer fra den flere hundre år gamle bruksformen for denne typen våteng: strøenger har alltid blitt slått en gang i året, hvorved slåttematerialet ikke brukes. som dyrefôr - det er uegnet til dette - men fra sengetøy ble og brukes til storfestallene. Tradisjonelt utføres slått kun på senhøsten/vinteren.
Hva er en søppeleng?
Spredte enger er blant de typiske våtengene som hovedsakelig finnes i nærheten av vann og på myr- og leirjord. Den ganske magre, næringsfattige jorda er karakteristisk. Søppelenger er blant de mest artsrike naturområdene i Sentral-Europa og rommer ikke bare i gjennomsnitt rundt 70 ulike plantearter per kvadratmeter, men også tallrike smådyr og fugler, spesielt amfibier og bakkedyr. Knøler, viper, den bittelille kornsnurren samt sivspurv og myrsanger er like mye hjemme her som vanlige frosker og myrfrosker - forutsatt at bakken er fuktig nok og byr på tilstrekkelige gjemmesteder med tett vegetasjon.
Søppelenger er svært artsrike
Søppelenger ligger alltid på næringsfattig jord, med de spesifikke planteartene som finnes forskjellig fra beliggenhet og jordforhold. De typiske planteartene til en strøeng inkluderer de ulike typene gresseng, og derfor omtales denne engtypen ofte som gresseng. I tillegg til mange planter, fugler og amfibier, finner sjeldne sommerfugler også sin foretrukne mat her. På grunn av de svært begrensede mulighetene for landbruksbruk er strøenger – som alle våte enger – i kraftig tilbakegang, noe som igjen gjør at mange dyr og planter tilpasset dette habitatet har blitt sjeldne eller allerede er truet av utryddelse.
Typiske planter av en strøeng
På dette tidspunktet skal det kun føres opp noen få karakteristiske plantearter, den faktiske variasjonen er selvsagt mange ganger høyere. Videre er den faktiske forekomsten av visse planter avhengig av plasseringen, siden noen planter bare er hjemmehørende ved foten av Alpene og andre bare i lavlandet.
- forskjellige myrgressarter
- forskjellige typer siv
- Karvebladet silge (Selinum carvifolia)
- Vanlig djevelbit (Succisa pratensis)
- Stor brent (Sanguisorba officinalis)
- Globeflower (Trollius europaeus)
- Engkvist (Polygonum bistorta)
- Milkweed-gentian (Gentiana asclepiadea)
- Bloderot (Potentilla erecta)
- Kantpurre (Allium angulosum)
- Sibirsk iris (Iris sibirica)
Lage og vedlikeholde en søppeleng
Naturlig fuktig jord (f.eks. på en innsjø, dam - også en hagedam - en bekk eller elv) egner seg for å legge ut en ny søppeleng, om mulig i en forsenkning. Vannet samler seg her og skaper dermed de nødvendige forhold. Hvis du derimot ønsker å lage en kunstig strøeng i hagedammen din, bør du tette bunnen med et tykt lag med leire eller leire. Ellers forberedes gulvet som beskrevet:
- Fjern alle trær og busker.
- Klipp plenen så kort som mulig.
- Fjern utklippet.
- Grav opp området grundig eller pløy det hvis det er stort nok.
- Arbeid eventuelt i sand og/eller kalk for å tynne ut jorda.
- Løsne jorda med en rive / rive eller med en harv.
- Spre en frøblanding med strø engplanter som er typiske for ditt område.
Tips og triks
Du kan få de riktige frøene enten fra spesialiserte nettforhandlere eller gjennom det som er kjent som mulching. Du tar med deg ferskt høy med modne frø fra strøkenger i ditt område til området som skal sås og lar det stå der over vinteren.
IJA