Ikke alle enger er like: avhengig av sammensetningen av jorda og bruken er de ulike engene svært forskjellige når det gjelder plantene som vokser på dem. Beitedyr kan tross alt ikke trives på hver eng, og det gjelder også forskjellige stell. Det som er riktig for en mager eng, kan være skadelig for en rik eng.
Hva er en feit eng?
En fetteng er, som navnet tilsier, en eng med "fett" - ergo næringsrik - jord. Jorda er preget av et høyt nitrogeninnhold, som gjør at hurtigvoksende gress og blomster kan trives. Av denne grunn kan sterke konkurransedyktige planter finnes på en fet eng, som på grunn av deres raske vekst fortrenger andre, mer følsomme planter. Det betyr at Fettwiese er en av de ganske artsfattige biotopene. Denne engtypen finnes i regioner der landskapet er mye brukt – på den ene siden fordi gjødselen som tilføres via nedbør og grunnvann også mater eng som ikke er gjødslet og på den andre siden fordi mange bønder bruker eng som beite og derfor - tilpasset behovene til beitedyrene - gjødsle dem målrettet.
Typiske planter av en feit eng
Rike enger kan kjennes igjen på tre typiske blomster, fordi tusenfryd, løvetann og ulike typer kløver trives i den næringsrike jorda. På forsommeren kan disse engene kjennes på lang avstand på sin knallgule farge når løvetannene blomstrer. De hvite (og forøvrig svært smakfulle) tusenfrydene trives derimot bedre jo oftere enga slås. Videre kan hurtigvoksende gress som hanefot, raigras, raigras samt glatt og gylden havre finnes. Andre typiske planter er:
- Ryllik (Achillea millefolium)
- Åkerhund kamille (Anthemis arvensis)
- Engklokke (Campanula patula)
- Vanlig ransel (Centaurea jacea)
- Engfryd (Leucanthemum ircutianum)
- Groblad (Plantago lanceolata)
- Storsyre (Rumex acetosa)
som for eksempel
- Blågress (Alopecurus)
- Vanlig søtt gress (Anthoxanthum odoratum)
- og engsvingel (Festuca pratensis) .
Fet eng fungerer ofte som storfebeite
Det høye næringsinnholdet i en fetteng sørger for at plantene som vokser på den er svært proteinrike og derfor optimale for å mate enkelte beitedyr – spesielt storfe. Av denne grunn blir fete enger spesielt gjødslet for å tjene som beite for storfe. Spesielt melkekyr har godt av dette, for jo fetere beite, jo mer kremet melk. I tillegg slås enga minst tre ganger i året for å lage høy til vinteren. Fettenga egner seg imidlertid ikke for alle beitedyr. En hests organisme blir for eksempel fullstendig overveldet av det høye proteininnholdet – som steppedyr har hester en tendens til å trenge magre enger. Sau kan derimot beite på fete enger forutsatt at de får tilstrekkelig grovfôr (dvs. fiberholdig gress).
Opprettholde fet eng
Rike enger må klippes minst tre ganger i året, siden plantene som vokser på dem er svært hurtigvoksende. Alternativt kan imidlertid en slik eng også brukes som beite, som igjen har den samtidige fordelen av naturlig gjødsling – ku- og sauemøkk sørger for at nødvendig næring tilbakeføres til jorda. Siden de typiske oljeengplantene er svært konsumerende og trekker næringsstoffer fra jorda, må oljeenger gjødsles jevnlig – ellers blir jorden avmagret. Gjødsling kan utføres med kunstig eller naturlig gjødsel (f.eks. flytende gjødsel).
Tips og triks
Hvis du oppdager visse indikatorplanter for sur jord (som syre, åkernøte eller utallige tusenfryd), bør du kalke engen enten om våren eller høsten.
IJA