Mange soppplukkere sverger til hemmelige steder hvor du kan finne smakfulle spiselige sopp år etter år. Som en soppelsker kan du gå lettere frem hvis du bare dyrker visse typer sopp selv.

Det særegne ved å dyrke sopp

Botanisk regnes ikke sopp med blant plantene, da deres vekst skiller seg relativt mye fra dem. Sopp har tross alt ikke klorofyll, noe som betyr at de ikke kan utføre fotosyntese selv. Snarere får mange typer sopp den energien de trenger for vekst fra nedbrytningsprosessene av tre og annet plantemateriale. De synlige fruktlegemene til soppene over jordoverflaten representerer kun soppenes spisser, som de kan spre seg videre med i landskapet via sporer.

Mycelet som "roten" til soppen

Det såkalte mycelet, et rotlignende nettverk i substratet, utgjør hoveddelen av de fleste kjente sopparter. Dette gir ikke bare energitilførselen til veksten av de synlige fruktlegemene, men kan også brukes til å spre seg gjennom jorda uten sporer. Den største kjente honningsoppen i Nord-Amerika dekker et område på flere kvadratkilometer, noe som gjør den til en av de største levende tingene på jorden.

Forstå soppvekst for vellykket dyrking

Bare med en forståelse av de grunnleggende faktorene for soppvekst kan de dyrkes med suksess. Mange sopp stiller langt større krav til plassering og miljø enn busker og trær. Mykorrhizasopp som lever i symbiose, som steinsopp, har så langt knapt vært dyrket fordi de er avhengige av å leve sammen med rotsystemet til enkelte treslag. Siden hver type sopp har svært spesifikke krav til sitt habitat, må disse faktorene være spesielt skapt av mennesker for soppdyrking.

Soppvarianter for avl

Bare visse typer sopp er egnet for avl. Andre høstes derimot fortsatt nesten utelukkende i naturen for matvarehandelen. Dette inkluderer også arter som er sterkt representert sesongmessig, for eksempel:

  • kantareller
  • steinsopp
  • østerssopp

Andre stammer kan derimot dyrkes med kontrollerte temperatur- og fuktighetsnivåer, selv av nybegynnere med riktig substrat og soppsporer.

Forbered underlaget

Limesopp og knappsopp kan fint dyrkes i mørk kjeller på halmballer eller på kokossubstrat. For å gjøre dette blir halmen først dyppet i vann og deretter inokulert med soppsporer fra spesialforhandlere. Med sopp tar det cirka to til tre uker før soppmycelet har vokst godt gjennom hele underlaget. Utviklingen av de ettertraktede fruktlegemene kan da skje i løpet av få dager og krever i likhet med hele vekstfasen ikke noe lys. For at regelmessig vanning av dyrkingssubstratet ikke skal føre til problemer, bør det velges kjellerrom eller bod som tåler høy luftfuktighet over lang tid for dyrking.

Dyrking på død ved

Noen varianter av spiselig sopp vokser spesielt godt på død ved, da de bryter ned den og bruker energien som frigjøres til sin egen vekst. Østers og limesopp tilhører denne kategorien sopp, som etter noen ukers vedlikehold kan dekke en liten død trestamme. Faghandelen har trebiter som allerede er inokulert med passende sporer. Men du kan også kjøpe sporer i form av pinner, som du synker ned i borehullene til dine egne dødvedstammer. For lettest mulig å kunne sikre et varmt og fuktig klima, egner små plastveksthus seg som beskyttelse over kulturene av østers og limesopp. Disse hindrer også fremmede soppsporer fra luften fra å kolonisere den respektive undergrunnen.

Tips og triks

Dyrking av spiselig sopp krever forskjellige ferdigheter i produksjonen av visse miljøfaktorer, avhengig av hvilken type sopp som er valgt. Nybegynnere bør først bruke sopp i en forberedt kulturboks. Dette må bare vannes regelmessig for å sikre vekst av de smakfulle sopphettene. På denne måten kan samme boks med sopp høstes to til tre ganger på rad uten videre stell, inntil energien fra dyrkingssubstratet er brukt opp.

Kategori:

Grønnsakshage