Gartnere må ikke bare ta hensyn til riktig vekstskifte i landbruket, det er også verdt å lage en plan for grønnsakshagen i hobbyhagen. For hvis du dyrker riktig, vil du høste mer og ha mindre å stri med sykdommer, skadedyr og ugress. I det følgende forklarer vi hva vekstskifte handler om, gir deg eksempler på gode vekstskifter, tabeller med de viktigste grønnsakstypene samt nyttig informasjon og tips.

Smarte kombinasjoner og rotasjoner bør brukes i grønnsakshagen

Innholdsfortegnelse

Vis alt
  1. Definisjon av avlingsrotasjon
  2. Svake og tunge spisere
  3. vekstskifte årssyklus
  4. dyrkingsplan
  5. vekstskiftelandbruk
  6. ofte stilte spørsmål

    7. Hva er vekstskifte?

    Vekstskifte, også kjent som åkerforvaltning, refererer til den kronologiske rekkefølgen av dyrking av ulike typer avlinger over flere år.

    Grunntanken bak vekstskifte er at ulike typer grønnsaker og korn krever ulike næringsstoffer og fremfor alt i ulike mengder. Hvis de samme grønnsakene dyrkes på samme sted i årevis, trekker de alltid de samme næringsstoffene fra jorden. Som et resultat blir jorda utarmet og planten kan ikke lenger få tilstrekkelig næring. Dette fører til redusert avling, mottakelighet for sykdommer og skadedyr, og dårlig jordkvalitet. Men dyrker du ulike planter med ulikt næringsbehov i et bed hvert år, kan du motvirke dette.

    Hvorfor ta hensyn til riktig vekstskifte?

    Vekstskifte har en positiv effekt på avlingen, men det er ikke alt. En god vekstskifte har enda flere fordeler:

    • forhindrer skadedyr og sykdommer
    • reduserer ugressveksten
    • øker jordens fruktbarhet
    • Rotinntrengning og dermed løsning av jorda
    • Belgvekster beriker jorda med nitrogen
    • Fremme av jordbærende mikroorganismer
    • Kontroll av nematoder
    • det reduserer bruken av dyr gjødsel
    • Forebygging av erosjon og utlekking av næringsstoffer

    bakgrunn

    Historien om vekstskifte

    Vekstskifte er like gammelt som menneskehetens dyrking av korn. Da folk slo seg ned og begynte å dyrke korn, viste det seg raskt at avlingene gikk betydelig ned etter flere år med dyrking. Som et resultat utviklet de først det doble jordbrukssystemet, der korn og bladgrønnsaker og/eller belgfrukter ble dyrket vekselvis. I middelalderen var det tremarksdrift, der det i utgangspunktet kun ble dyrket korn, bladgrønnsaker og grønngjødsel. Rødbeter og poteter ble tilsatt på 1700-tallet.

    Tunge fôrer, svake fôrer og grønngjødsel

    Plantenes næringsbehov er avgjørende for riktig vekstskifte. Det skilles mellom storforbrukere, middelsforbrukere og svake konsumenter.

    • svak mater: De plantene, for det meste bladrike avlinger, som krever lite næring som salat, spinat eller urter, eller de som er selvforsynt med næringsstoffer som belgfrukter som bønner eller erter
    • middels spiser: Planter med middels næringsbehov som rødbeter, løk eller purre
    • tung mater: Planter med høyt næringsbehov som poteter, tomater, gresskar eller kål

    grønngjødsel

    Grønngjødsel dyrkes for å fylle opp jorda med næringsstoffer etter en dyrkingssyklus på flere år. Belgvekster som beriker jorda med nitrogen er spesielt egnet for dette, for eksempel:

    • kløver
    • phacelia
    • sukkererter
    • lupiner
    • fløyelsblomst
    • oljereddik

    Disse fruktene høstes ikke, men dekkes og inkorporeres i jorda der de råtner og tilfører jorda ytterligere næringsstoffer.

    2 til 5 års sykluser for vekstskifte

    Avhengig av modell er vekstskifte delt inn i 2, 3, 4 eller 5 år. I landbruket brukes ofte kortere sykluser for å unngå svikt i hovedavlingen. I grønnsakshagen favoriseres derimot ofte tre- eller firemarksdyrking, noe som gjør at tungfôr kun plantes på et bed hvert tredje til fjerde år.

    Vekstskifte i en 4-års syklus

    I en 4-års syklus dyrkes tunge fôrer på et friskt næringsrikt bed det første året, middels fôrer i det andre, svake fôrer i det tredje og grøntgjødsel i det fjerde. Denne metoden er mest vanlig i private grønnsakshager.

    Tabell for vekstskifte i 4-års syklus

    1. år (tunge spisere) 2. år (Mean Eaters) 3. år (svake spisere) 4. år (grønngjødsel)
    poteter fennikel buskbønner bokhvete
    kål Alle slags rødbeter erter kløver
    agurker salater urter phacelia
    gresskar jordbær salat ringblomster
    rabarbra hvitløk spinat spinat
    selleri purre sommerblomster sukkererter
    tomater pole bønner Lammesalat lupin
    savoy løk oljereddik
    Korn tagetes
    youtube

    digresjon

    Blandet kultur og vekstskifte

    I tillegg til vekstskifte, bør du også være oppmerksom på plantenes kompatibilitet med hverandre når du planlegger grønnsakshagen din. Selv om både poteter og tomater er tunge fôrer og derfor dyrkes samme år, kommer de ikke særlig godt overens og bør ikke plantes i ett bed. Det samme gjelder poteter og squash. Andre planter har derimot en positiv effekt på hverandre, som tomater og nasturtium, med nasturtium som beskytter tomatene mot bladlus. Du kan finne ut mer om blandingskulturer her.

    Avlingsrotasjon i bedsyklusen

    Nå vil du kanskje dyrke poteter og tomater hvert år. Dette er selvfølgelig mulig, forutsatt at du ikke planter dem på samme sted. En enkel modell er sengsyklusen, også kjent som hagearbeid i kvadrat. Det dyrkes fire bed samtidig, ett hver med svake etere, ett med middels etere, ett med tunge etere og ett med grønngjødsel. Hvert år forskyves bedrekkefølgen med ett bed, slik at det dyrkes fundamenter på svakfôrbedet, svakfôrer på mellomfôrer, middels fôrer på tungfôrer og tunge fôrer på grønngjødsel m.m.
    Her finner du alt tydelig illustrert.

    Lag en dyrkingsplan

    Selv om konseptet høres enkelt, logisk og oversiktlig ut, er det lurt å lage en plan slik at du vet nøyaktig hvor du plantet hva. Dette konseptet fungerer best når du har tre, fire eller fem senger og roterer dem vekselvis som beskrevet i sengesyklusen ovenfor. For å planlegge utvidelsen i detalj, fortsett som følger:

    • Mål opp sengene dine og lag skisser av dem på ett eller flere ark.
    • Del bedet i de passende radene som du ønsker å vokse. Vær oppmerksom på anbefalt radavstand.
    • Skriv nå på hver rad hva som skal dyrkes der. Vær oppmerksom på gode og dårlige naboer.
    • Du kan også notere så- og høstetider samt en eventuell andresåing.
    • Neste år flytter du ganske enkelt såingen ett bed til høyre slik at vekstskiftet er gitt. Korriger eventuelle dårlig valgte naboer som gjenspeiles i lav avling.

    Kombinerer du smart, har du mindre arbeid.

    Vekstskifte i landbruket

    Vekstskifte spiller også en stor rolle i landbruket, og ikke bare i det økologiske. Ikke bare endres hovedavlingen regelmessig her, men forskjellige ting dyrkes også i løpet av et år. Her skilles det mellom sommervekster, vintervekster og ettervekster.

    • sommerfrukt: Dette er en avling som sås om våren og høstes om sommeren. Dette kan være sommerkorn, samt rødbeter, poteter eller grønnsaker.
    • vinterfrukt: Vintervekster er nyttevekster som er frostbestandige og som derfor overvintrer i åkeren. Dette kan være vinterkorn eller vintergrønnsaker.
    • etteravling: Dekkvekster er stort sett belgfrukter som dyrkes mellom hovedvekstene for å forbedre jorda.

    digresjon

    etteravling

    En hveteprodusent kan ikke vente tre år før han kan plante hvete i åkeren sin igjen. Dette er grunnen til at dyrkingssyklusene i landbruket forkortes: i stedet for å dyrke en etteravling i det tredje eller fjerde året, sås en etteravling etter hovedavlingen. EU gir retningslinjer som går ut på at det ikke dyrkes monokulturer som fangvekster, men heller ulike jordbærende planter som kløver, erter, sennep, oljefrøreddik eller åkergress. Disse kan brukes til å mate husdyr eller deretter bearbeides i bakken.

    ofte stilte spørsmål

    Er det også "permanente avlinger" som kan dukke opp på hvilket som helst bed når som helst?

    Ja, ikke alle frukter må migrere. Svake forbrukere kan generelt holde seg på bedet som permanente avlinger og vekselvis kombineres med andre planter. Dette er spesielt nyttig for flerårige planter som urter. Jordbær er også populære som permanente avlinger.

    Erstatter god vekstskifte noen form for gjødsel?

    Stort sett ikke. Senger med svake eller til og med middels fôrer kan kanskje klare seg uten gjødsel, men tungfôrbed bør fortsatt gjødsles regelmessig med kompost for å kunne mate de sultne plantene optimalt.

    Må jeg virkelig se vekstskifte så snevert?

    De fleste hjemmegartnere finner opp sin egen versjon av avlingsrotasjon. Hvis du ikke vil sette innhøstingen i fare, bør du fremfor alt sørge for å variere tungfôrautomater og fremfor alt aldri sette samme tungfôrautomat på samme sted året etter.

    Hvor får jeg tak i frøene til dekkveksten eller grønngjødselen?

    For dekkvekster kan du få ferdige frøblandinger fra forhandlere og nettbutikker, som gir jordforbedrende variasjon på grønnsaksplassen din.

Kategori:

Grønnsakshage