Roserust er en av de vanligste rosesykdommene. Soppsykdommen er umiskjennelig på grunn av de karakteristiske oransje til brunlige pustlene på undersiden av bladene. I denne artikkelen forklarer vi hvordan du behandler infeksjonen riktig og hvordan du kan forhindre den effektivt i fremtiden.

Fremfor alt svekker roserust det vakre utseendet til rosene

Innholdsfortegnelse

Vis alt
  1. det vesentlige i korte trekk
  2. Hva er roserust?
  3. gjenkjenne roserust
  4. Bekjemp roserust
  5. Effektiv forebygging mot roserust
  6. ofte stilte spørsmål

    7. det vesentlige i korte trekk

    • Roserust identifiseres i utgangspunktet av oransje pustler på undersiden av bladene. Disse blir senere svarte.
    • Sporene overvintrer på blader, skudd og på bakken. I det påfølgende året, uten mottiltak, er det sannsynlig med fornyet infeksjon.
    • Fjern infiserte plantedeler og kast dem sammen med husholdningsavfall eller organisk avfall.
    • Spray med kjerringrokkbuljong for å behandle og forebygge det.

    Hva er roserust?

    Roserust er en typisk rosesykdom forårsaket av sopp av arten Phragmidium mucronatum eller Phragmidium tuberculatum. Disse soppene forblir permanent på en plante en gang kolonisert og overvintrer på den. Dette betyr at med mindre du bekjemper et angrep, kan det komme tilbake år etter år.

    Som alle rustsopp er roserust sta. Mot slutten av sommeren dannes det tallrike permanente sporer i de nå sorte pustlene, som hovedsakelig sitter på bladene og treskuddene og overvintrer der. Her forblir de i dvale til rundt slutten av mars, når de nye bladene spirer og smitter også dem. I tillegg er soppsporene så fine at vinden sprer dem og sprer sykdommen ytterligere. Med høstens høstblader når de også bakken. Roserust begynner å spire når været er ganske fuktig og danner veldig raskt mange sporeavsetninger.

    Kjenn igjen roserust i god tid

    Roserust begynner på undersiden av bladet

    I de tidlige stadiene kan roserust bare ses hvis man ser veldig godt etter og spesielt på undersiden av bladene. Ingenting kan sees ovenfra på lenge, og rosen ser helt sunn ut, mens det for lengst har dannet seg mange små oransje kuler på undersiden av bladene. Lys til svartaktig bladmisfarging kan bare sees ovenfra etter hvert som prosessen skrider frem og når sommerleirene blir svarte på sensommeren.

    skader og symptomer

    Du kan gjenkjenne et angrep med roserust ved disse symptomene:

    • Oransje til oransje-brune forhøyninger, omtrent på størrelse med en nål, mest på undersiden av bladene
    • kan av og til også vises på oversiden av bladene og på skuddene
    • ofte (vanligvis først senere) oransje flekker på oversiden av bladene
    • Forhøyninger og bladfarging blir svartbrune på sensommeren

    Alvorlig berørte blader kan bli gule og falle av.

    Hvordan skille svartflekk og roserust

    Roserust og svartflekk er begge soppplantesykdommer som er vanlige for roser og noen ganger forveksles med hverandre. I motsetning til rustsykdommen er svartflekk imidlertid en farlig infeksjon som raskt kan føre til at rosen dør. Du skiller sykdommen fra roserust ved disse egenskapene:

    • Bladflekker er gulaktige, brunlige eller svarte
    • i begynnelsen isolerte og svært små flekker
    • har vanligvis uregelmessige og frynsede kanter
    • vokse veldig raskt i fuktig vær
    • morgendugg fremmer også vekst
    • Flekker vokser raskt større
    • Blad gulner og faller av

    For å forhindre svartflekk (og andre soppsykdommer) bør du regelmessig spraye nylaget åkerfruktbuljong når bladene begynner å spire. En syklus på 14 dager er ideell. Fortynnet helmelk eller natriumhydrogenkarbonat er også godt egnet for forebygging. På markedet kan du få midler basert på kobber eller svovel til dette formålet.

    Følg

    Roserust er relativt ufarlig

    "Hvis du vil at roser skal holde seg sunne og blomstre vakkert, må du beskjære dem hvert år."

    Sammenlignet med andre soppsykdommer er roserust en ufarlig infeksjon som i utgangspunktet kun har negativ innvirkning på utseendet. Det blir først problematisk med et svært alvorlig angrep eller hvis dette skjer igjen og igjen med årene. I dette tilfellet kan det være et fullstendig tap av blader, og rosen er også svekket. Denne svekkelsen viser seg igjen i redusert vekst og i lavere vilje til å blomstre – rosen gir færre blomster eller til og med ingen blomster i det hele tatt. Rosebusken dør svært sjelden som følge av det kraftige angrepet.

    digresjon

    Hvilke andre årsaker er det til at roser ikke blomstrer?

    Roser er ganske lunefulle blomster og blomstrer vanligvis bare når de har det bra. Hvis det bare dannes noen få eller ingen blomster, kan dette ha ulike årsaker. I tillegg til sykdommer som roserust, fører også skadedyrangrep (f.eks. med bladlus), uegnet sted, feil stell eller feil snitt - der knoppdannende skudd avskjæres - til uvilje mot å blomstre. Dessuten tåler ikke roser fuktig vær eller for våt jord og reagerer på dette med redusert blomsterutvikling.

    Vellykket bekjempe roserust - metoder og midler

    Hvis været er bra sprer soppsporene seg veldig raskt og smitter andre roser i hagen. For å unngå ytterligere spredning og smitte bør du raskt iverksette mottiltak. Spesielt i de tidlige stadiene kan du klare deg uten soppdrepende midler mot roserust, da ulike hjemmemedisiner like godt kan brukes. I denne delen forklarer vi hva disse er og hvilke andre behandlingsmuligheter du har.

    Påviste hjemmemedisiner

    Sprøyting med åkerkålbuljong er svært effektivt mot roserust og andre soppsykdommer (f.eks. meldugg). Du kan spraye dem hver 14. dag som et forebyggende tiltak fra begynnelsen av knoppskyting i midten til slutten av mars eller ved en spesifikk infeksjon. For en forebyggende behandling, fortynn avkoket i forholdet 1:5 med mykt vann, for en soppbehandling derimot, spray det ufortynnet.

    Oppskrift på kjerringrokkbuljong:

    • samle fersk felt kjerringrokk
    • Hakk 500 gram veldig fint, da vaskes ingrediensene bedre ut
    • alternativt bruk 150 gram tørket urt
    • Bratt i fem liter mykt vann i 24 timer
    • deretter småkoke i en halvtime ved lav temperatur
    • la avkjøles og sil

    Fyll det ferske brygget i en spraybeholder og spray rosene dine med det. Behandle spesielt undersiden av bladene, de skal være dryppende våte. Det er best å spraye tidlig om morgenen på en varm dag for å la fuktigheten tørke raskt.

    Du kan også lage bregne- eller hvitløksbuljong på samme måte, som også er bra for å bekjempe eller forebygge roserust. Til bregnebuljongen bør du samle bregne- eller hannbregne, som begge ofte vokser teppeaktig i fuktig blandingsskog. Til hvitløksbuljongen bruker du hele fedd hvitløk med skinn og blader, ikke bare enkelte fedd.

    Tips

    Natron hjelper også mot soppsykdommer som roserust og svartflekk. Bland to teskjeer ren natron (f.eks. natron eller natron, men ingen natron!) med en liter varmt vann og bruk blandingen som spray. Du kan også skjerpe den forebyggende. Tilsetning av matolje og vaskemiddel (som ofte beskrevet) er imidlertid ikke nødvendig.

    Biologiske og kjemiske sprayer

    Bruk av soppdrepende midler anbefales generelt ikke

    Ulike soppdrepende midler er kommersielt tilgjengelige som kan brukes ved akutt angrep med roserust. Men vær forsiktig: Ikke bruk disse midlene gjentatte ganger og over en periode på uker, ellers vil soppene bli resistente mot dem. Bytt derfor gruppen av aktive ingredienser regelmessig. Disse sprayene er godkjent for hobbyhager:

    • Compo Ortiva (inneholder azoksystrobin)
    • Soppfri rose og grønnsakssopp (inneholder azoksystrobin)
    • Compo Duaxo (inneholder difenokonazol)
    • Celaflor Rosen-fungusfrei Saprol (inneholder tritikonazol)

    Du må ikke injisere de to første og de to siste produktene etter hverandre, da disse tilhører samme gruppe virkestoffer. Du bør også bare utføre behandlingen med soppdrepende midler til begynnelsen av blomstringen, siden ingrediensene påvirker bier og andre nyttige insekter.

    Uansett bør du tenke deg om to ganger på bruk av soppdrepende midler og kun bruke dem hvis det ikke finnes alternativer. Disse midlene har betydelige bivirkninger ikke bare på den økologiske balansen – de er rett og slett svært giftige og bør derfor unngås hvis mulig. På den annen side er det bedre (men ikke optimalt) å bruke spray som kobber eller svovel. Disse er også godkjent i økologisk landbruk mot en lang rekke soppplantesykdommer.

    Ytterligere tiltak

    Hvis du oppdager de karakteristiske pustlene på rosebladene, bør du handle umiddelbart. De første skrittene som må tas er:

    • Fjern eventuelle berørte blader.
    • Kutt tilbake de infiserte skuddene og grenene.
    • Plukk opp falt løv fra bakken.
    • Hvis angrepet er alvorlig, fjern det øverste laget av jord.
    • Her kan også soppsporer gjemme seg.

    Alle plantedeler og den fjernede jorda hører hjemme i husholdningsavfallet eller organisk avfall. I alle fall ikke la dem stå i hagen, da vil soppsporene spre seg videre herfra. Videre behandling skjer etterpå.

    Effektiv forebygging mot roserust

    youtube

    Nøye forebygging er uansett bedre enn å bruke giftige sprøytemidler i hus og hobbyhage, slik at roserust ikke kommer til syne i utgangspunktet. Disse tiltakene vil hjelpe deg med å forhindre en infeksjon i utgangspunktet:

    • plassering: Roser klarer seg godt på solrike, luftige steder med humusrik, løs jord.
    • planteavstand: Ved planting må du passe på at det er tilstrekkelig planteavstand, da soppsykdommer kan spre seg lettere i plantinger som er for smale.
    • Regelmessig beskjæring: Regelmessig beskjæring er fornuftig av samme grunn, fordi fuktighet tørker raskere av i løse, luftige kroner og busker. Dette reduserer risikoen for infeksjon.
    • vårbeskjæring: Roser beskjæres vanligvis ved forsythia-blomstring. Benytt anledningen til å fjerne infiserte skudd og kvister slik at de nye bladene ikke kommer i kontakt med sporene i utgangspunktet.
    • befruktning: Høy nitrogenholdig gjødsling myker opp plantematerialet og gjør det mottakelig for invasjon av sopp og andre patogener. Gjødsle derfor på en balansert måte og spar med nitrogen. Kalium er derimot bra fordi dette næringsstoffet styrker celleveggene.
    • Helle: I tørre perioder - spesielt om våren og sommeren - bør du holde jorden jevnt fuktig, da tørke svekker rosen. Vann alltid direkte på jorden og aldri over bladene - vått løvverk er en smittekilde!
    • mulching: Om høsten må du dekke rotskiven med flis og hornspon (€32,93) eller humusrik pottejord. Dette forhindrer at soppsporer på bakken kommer inn på planten.
    • blader: Fjern og kast høstløv.

    Infisert avklipp og nedfallne løv hører ikke hjemme i komposten, da temperaturene her vanligvis ikke blir høye nok til å drepe soppsporene på en pålitelig måte.

    Plantebestandige rosesorter

    Hvis du vil spille det trygt og unngå soppsykdommer, plant såkalte ADR-roser i hagen din. Dette er moderne raser som har blitt testet gjennom årene for motstand mot de vanlige rosesykdommene roserust, mugg og svartflekk og har vist seg å være spesielt motstandsdyktige. Men vær forsiktig: Resistent betyr ikke at disse rosene ikke kan få soppsykdommer i det hele tatt - det kan de selvfølgelig fortsatt gjøre, selv om smitte er mindre sannsynlig.

    I tillegg til ADR-variantene bør du derfor stole på forebyggende tiltak. En optimal plassering samt en balansert gjødsling og vanntilførsel bidrar til å unngå soppinfeksjon. Selvfølgelig kan et utbrudd fortsatt forekomme i våte somre: unngå å bruke soppdrepende midler i slike tilfeller, siden soppene blir resistente mot dem, endrer genetisk sammensetning og derfor er ADR-variantene ikke lenger immune mot angrepene deres. Genomet deres tilpasser seg ikke de modifiserte sopppatogenene.

    ofte stilte spørsmål

    Er det andre planter som er påvirket av roserust?

    Roserust påvirker bare ekte roser

    Soppsykdommen roserust rammer kun ekte roser, ingen andre plantearter. Det finnes imidlertid en hel rekke andre rustsopp, som hver har spesialisert seg på enkelte vertsplanter. De har alle de typiske pustlene til felles, og de forskjellige variantene er også like når det gjelder ytterligere skader og tiltak for å bekjempe dem.

    Hvilke andre sykdommer er vanlige på roser?

    Roser er generelt utsatt for ulike soppsykdommer. I tillegg til roserust blir de ofte angrepet av mugg og sotet mugg, med noen varianter som er mindre følsomme for de nevnte infeksjonene enn andre. Alle som planter ADR-roser velger velprøvde og motstandsdyktige varianter.

    Hvorfor får roser roserust i utgangspunktet?

    Som så mange soppsykdommer er roserust luftbåren. De mikroskopiske sporene når plantene med vinden og sprer seg over rosene i løpet av svært kort tid. Noen ganger overføres sykdommen også av nyinnkjøpte roser plantet i grensen dersom de allerede var syke da de ble kjøpt. I de tidlige stadiene av sykdommen kan et angrep ikke alltid oppdages.

    Er roserust også farlig for mennesker?

    Roserust er plagsomt for mennesker, men helt ufarlig. Det er en ren plantesykdom som verken rammer mennesker eller dyr. Du bør imidlertid avstå fra å spise roser befengt med sopp - soppgiftene de inneholder kan gi symptomer som hudutslett, i hvert fall hos allergikere.

    Tips

    Du bør derfor sjekke rosene dine for endringer fra det øyeblikket de spirer – omtrent hver uke. På denne måten gjenkjenner du ikke bare roserust, men også andre sykdommer og skadedyrsangrep i god tid.

Kategori:

Grønnsakshage