Om vinteren er det kaldt og mange dyr finner ikke mat. For at de uansett skal kunne overleve den kalde årstiden, har de utviklet forskjellige overlevelsesstrategier. En av dem er dvalemodus. I denne artikkelen kan du finne ut hva dette handler om og hvem som holder dvalemodus.

Frosne dyr ser døde ut

Innholdsfortegnelse

Vis alt
  1. det vesentlige i korte trekk
  2. Hva er dvalemodus?
  3. Hvilke dyr går i dvale?
  4. ofte stilte spørsmål

    5. det vesentlige i korte trekk

    • Vintertorpor forekommer kun hos kaldblodige dyr, dvs. H. hos arter hvis kroppstemperatur avhenger av omgivelsestemperaturer
    • karakteristisk for insekter, snegler, amfibier og krypdyr; Fiskene er derimot vanligvis våkne om vinteren
    • Kroppstemperatur og andre vitale funksjoner som f.eks B. Respirasjon og hjertefrekvens reduseres kraftig
    • Dødslignende tilstand, oppvåkning fra dvalemodus er ikke mulig (bare hvis omgivelsestemperaturen øker)
    • Frost er dødelig hvis den varer lenge og de dvaledyrene har ikke frostsikkert ly

    Hva er dvalemodus?

    Dvalen forekommer kun hos kaldblodige dyr, dvs. H. hos arter hvis kroppstemperatur avhenger av utetemperaturen. Pattedyr tilhører generelt gruppen varmblodige dyr og holder alltid temperaturen på et konstant nivå uavhengig av været. Insekter, amfibier, krypdyr, snegler og andre kan ikke gjøre dette - de faller derfor inn i en temperaturrelatert stivhet så snart antallet grader om høsten faller under ti grader Celsius. Kroppstemperaturen til disse artene er - i likhet med utetemperaturen - på et tilsvarende lavt nivå. Så dvalemodus er en dvalestrategi for kaldblodige dyrearter.

    Hva er forskjellene mellom dvalemodus og dvalemodus?

    Kroppstemperaturen til frosker og andre kaldblodige dyr synker kraftig om vinteren

    Forskjellene mellom dvalemodus (som f.eks. dormus og murmeldyr holder) og dvalemodus (f.eks. hos frosker og padder) er betydelige. Følgende tabell viser deg hvilke funksjoner som er karakteristiske for disse to overvintringsstrategiene og for dvalemodus.

    dvale dvale dvale
    dyrearter få varme dyr kaldblodige dyr mange varme dyr
    kroppstemperatur synker kraftig synker i takt med utetemperaturen forblir mer eller mindre konsekvent normal
    kroppsfunksjoner Hjerterytme og respirasjon er sterkt redusert, dødslignende tilstand Hjerterytme og respirasjon er sterkt redusert, dødslignende tilstand Hjerteslag og pust forblir på normale nivåer
    Signal for dvalemodus/våkne kronobiologisk, uavhengig av utetemperaturen avhengig av utetemperaturen (for de fleste arter under 10 °C) kronobiologisk, uavhengig av utetemperaturen
    Å våkne / ta mat i mellom sporadiske korte perioder med våkenhet, mating mulig hos noen arter (f.eks. når bestandene har blitt bygget opp) kun mulig hvis temperaturene stiger igjen i mellomtiden lange våkenfaser med regelmessig matinntak, kortere hvilefaser
    våkne mulig? ja, med ytre forstyrrelser nei, så lenge temperaturene holder seg under den kritiske verdien ja, med ytre forstyrrelser
    bevegelser av og til mulig ingen bevegelser mulig så lenge temperaturene holder seg under den kritiske verdien ja, ofte
    problemer tidlig oppvåkning/oppvåkning fører til sult på grunn av mangel på mat ingen oppvåkning i kulden, dvaledyr fryser i hjel når det blir for kaldt mangel på mat om vinteren

    Kronobiologi betyr i denne sammenheng at startsignalet for dvalemodus eller signalet for oppvåkning fra dvalemodus ikke eller bare i liten grad bestemmes utenfra. I stedet følger dvaledyrene deres indre klokke, så de går i dvalemodus til rett tid på året selv når det ikke er så kaldt ute. Kaldblodige dyr går derimot først i dvale når utetemperaturen faller under en kritisk verdi – for mange arter er dette rundt ti grader celsius.

    Hvilke dyr går i dvale?

    I motsetning til dvalemodus - dyrene som faktisk går i dvale kan i utgangspunktet telles på to hender - faller mange kaldblodige arter i dvalemodus. Bare noen få av disse dyrene, som honningbien, har utviklet andre overvintringsstrategier. I denne delen diskuterer vi hvem som går i dvale og hvordan.

    insekter

    youtube

    For eksempel er vinterdvale karakteristisk for mange arter av insekter, selv om det er ulike former mellom de ulike artene.

    • mygg: Bare hunnene går i dvale her på kjølige og fuktige steder, hannene dør om høsten.
    • veps: Bare de unge dronningene overvintrer, resten av kolonien dør om høsten.
    • humler: samme strategi som for vepsene, kun de unge dronningene klekket ut på sensommeren overvintrer
    • maur: overvintre som en koloni i den underjordiske delen av maurtuen, den overjordiske, synlige haugen tjener som beskyttelse mot kulden
    • sommerfugler og møll: går vanligvis ikke i dvale som voksen, men som egg, larve eller puppe. Voksne møll dør vanligvis etter noen uker og bare noen få arter går i dvale. Noen få arter som Painted Lady migrerer til varmere strøk om høsten som trekkfugler.
    • Bille: Voksne biller gjemmer seg på lune steder, for eksempel i trebark og hull, veggsprekker, i løvhauger og krattskog. Noen arter går ikke i dvale i det hele tatt, bare eggene, larvene eller puppene deres venter ut vinteren (f.eks. cockchafer).

    digresjon

    Bienes spesielle måte - alt for dronningen

    I utgangspunktet faller også honningbier i dvalemodus. Disse dyrene har imidlertid utviklet en annen strategi for å overleve vinteren som koloni – og for å holde sin eneste eggleggende dronning i live. I den kalde årstiden klemmer alle individer seg tett sammen og holder temperaturen i bikuben behagelig varm med konstant skjelving. Spesielt eksemplarene på ytterkanten gir varme, blir de slitne etter en stund byttes de. Dronningen er alltid i midten. Situasjonen er annerledes med villbiene, som ofte lever ensomt, de tilbringer vinteren frosne gravd ned i bakken.

    vær gal

    De tallrike edderkoppartene har også utviklet svært forskjellige dvalestrategier. Noen ser etter et varmt sted for vintermånedene og gjemmer seg for eksempel i kjelleren eller i stua. Vannedderkopper viser en spesielt interessant metode: De gjemmer seg i et tomt sneglehus, lukker åpningen med vevet og tilbringer vinteren flytende på vannoverflaten, beskyttet. Andre edderkoppdyr, for eksempel uelskede flått, går også i dvale. Når temperaturen synker, trekker de seg tilbake til vinterkvarteret sitt – som løvhauger, føflekkhull, musereir eller revegraver.

    amfibier

    Frosker og padder er amfibier. De fleste arter overvintrer på land og trenger et passende vinterkvarter, som beskytter mot frost om nødvendig – fordi disse dyrene ikke overlever lenge under null. Et typisk gjemmested for vanlige padder er komposthaugen i hagen, for eksempel, ellers foretrekker dyrene følgende steder:

    • fuktige huler, for eksempel muse- eller føflekktunneler
    • hulrom under trerøtter
    • Hulrom under tre eller stein
    • Sprekker og sprekker mellom steiner og steiner
    • Hauger av løv og børstemark

    Noen froskearter - for eksempel vanlig frosk eller damfrosk - overvintrer i stående vann. De graver seg ned i gjørma på bunnen av dammen, forutsatt at dammen er minst 80 centimeter dyp – her fryser det ikke selv når temperaturen er under null.

    reptiler

    Mange arter av skilpadder vil gå i dvale hvis du lar dem

    «Dyr som får gå i dvale lever lenger. Dette gjelder spesielt for kjæledyrskilpadder!»

    I tillegg til skilpadder og slanger inkluderer denne gruppen også øgler og andre øgler. Innfødte arter som den sjeldne europeiske damskilpadden, sandøglen, gressslangen, huggormen og langormen tilbringer alle den kalde årstiden i dvalemodus. Hvor lenge dette varer varierer fra art til art og avhenger også av været:

    • sakteorm: tilbringer fire til fem måneder i dvalemodus
    • huggorm: det samme gjør slowworm
    • sand øgle: fem til seks måneder
    • gress slange: rundt seks måneder
    • Europeisk damskilpadde: fire til fem måneder

    Den europeiske damskilpadden overvintrer forresten på bunnen av dammer og andre stillestående vannmasser, lik damfrosker.

    fisker

    De fleste fiskearter går ikke i dvale, men holder seg våkne i den kalde årstiden. Hvordan overlever disse dyrene vinteren? De synker til bunnen av dammen eller - som Schlei - graver seg ned i gjørma. Om vinteren finner vannbeboerne lite mat, og det er derfor de i hovedsak lever av fettlaget de spiser opp om sommeren. Hvis du beholder damfisk, bør du grave fiskedammen minst 80 centimeter dyp - enda bedre mer - slik at den ikke fryser til bunnen. Dette ville være dødelig for overvintrende fisk.

    digresjon

    Hvordan beskytter kaldblodige dyr seg mot dødelig frost?

    Kaldblodige dyr overlever ikke frost, siden kroppsvæskene deres også fryser og de dør som et resultat - det er ingen beskyttelsesmekanisme hos disse artene som er analog med dvaledyr med samme varme temperatur, hvis kroppstemperatur holdes på et konstant nivå selv i veldig kaldt vær. Imidlertid har insekter, slanger, frosker og lignende funnet en annen måte å overleve selv i lett frost: de øker glukosekonsentrasjonen i blodet og i andre kroppsvæsker om vinteren slik at de ikke kan fryse - så de bruker praktisk talt et endogent frostvæske , men hjelper bare med lav frost. Et frostsikkert vinterkvarter er derfor avgjørende for overlevelsen til disse artene.

    ofte stilte spørsmål

    Jeg fant en sommerfugl i stua. hva skal jeg gjøre med ham

    Møll og sommerfugler forviller seg noen ganger inn i boligkvarteret om høsten

    Så snart det blir kjøligere om høsten, ser dyrene etter passende vinterkvarter. I dette søket går de ofte seg vill i hus og leiligheter. Men hvis du finner en sommerfugl eller en marihøne her, er sjansene deres for å overleve i den oppvarmede stuen ikke særlig høye. Det er best å bringe det overvintrende dyret inn i et kjølig (men frostfritt!) og stille rom, for eksempel i kjelleren eller i hageskuret. Disse insektene overlever heller ikke ute, det er rett og slett for kaldt der.

    Er det sant at skilpadder kan gå i dvale i kjøleskapet?

    Siden skilpadder bør holde dvalen ved en konstant temperatur på rundt fem grader celsius, anbefaler eksperter faktisk å overvintre i kjøleskap. Men av hensyn til hygiene alene er det ikke nok å bare sette dyret i kjøleskapet på kjøkkenet. I stedet bør voktere enten kjøpe en spesielt for skilpaddene eller få dyrene i dvale hos en veterinær. Noen tilbyr denne tjenesten, som har en rekke fordeler – for eksempel at de hardføre skilpaddene overvåkes konstant.

    Trenger kjæledyrskilpadder å gå i dvale?

    Spesielt uerfarne skilpaddeholdere nekter dyrene deres dvalemodus eller utsetter den så lenge som mulig. De vil forhindre at skilpaddene dør under dvalen, som anses som farlig. Det motsatte er tilfellet, da dødeligheten er spesielt høy i dvaleprøver. Å utsette dvalen er også farlig, siden dyrets stoffskifte endres allerede i november – hvis de da ikke får gli inn i den naturlige prosessen, oppstår en rekke helseproblemer.

    Jeg fant ubevegelige marihøner. Er de fortsatt i live?

    Dessverre kan vi først finne ut om marihøna er død eller bare i dvale når våren begynner. Siden dyr ikke kan vekkes fra dvalen, og det ikke er andre kjennetegn, kan du bare la prøvene du finner på deres plass eller bringe dem til passende rom. Denne skal være kjølig, men ikke med fare for frost.

    Tips

    Egnet vinterkvarter er viktig for mange hagefordeler. Så legg igjen hauger med løv og kratt på sensommeren, tilby insekthotell eller bygg en natursteinsmur.

Kategori:

Dyr i hagen