Arten, opprinnelig fra Mellom- og Sør-Amerika, har tatt hjertene til mange hobbygartnere med storm. I sitt hjemland regnes nasturtium som en verdifull medisinsk urt. Alle deler av planten er spiselige og gir en lett krydret ingrediens.

blader
Omtrent fire til seks uker etter såing er de første bladene av nasturtium klare til å bli høstet. De er et deilig tillegg til salater eller kan spises rå på brød og smør. Deres antibiotisk effektive sennepsoljer sørger for en litt skarp smak.
Jo mer skygge og næring planten får, jo flere blader danner den. På grunn av den store bladmassen trenger planten mye vann. Når den er tørr, er aromaen mindre intens.
Hvis avlingen er for stor, kan du tørke løvet på et luftig og varmt sted. Den kan bearbeides til pesto. Dette krever to håndfuller med nasturtium og omtrent halvparten så mange valnøtter. Et halvt fedd hvitløk, parmesan og olivenolje foredler smaken.
blomstrer
Gule, oransje eller røde blomster vises mellom juli og oktober, som også er spiselige. Full solplasseringer oppmuntrer til blomstring. Hvis du regelmessig høster blomsterstilker eller fjerner falmede skudd, vil du forlenge blomstringsperioden. Aromaen er sennepsaktig og mildere enn smaken av bladene. De brukes til å dekorere salater.
Tips for plukking:
- høste etter en regnværsdag
- klyp av hele blomsten med fingeren
- riste kraftig mens øretvister liker å gjemme seg i den
- ikke vask for å bevare pollen
frø
Den ettårige arten dør etter én sesong. Ved hjelp av sine delte frukter overlever planten i bakken slik at den kan spire igjen neste vår. Du kan bevare frøene til nasturtiumet ved å sylte dem i eddik, salt og olje som kapers. Tørket og lagret i mørket er frøene egnet for oppbevaring. De har en holdbarhet på opptil tre år og kan såes på nytt hvert år. Når de males, produserer de et sennepslignende krydder.
Tips
Når planten har produsert frukt, bør du ikke lenger spise bladene. De er treaktige og mindre aromatiske enn ungt løvverk.