Ferske grønnsaker fra din egen hage smaker ikke bare bedre, men har også mange andre fordeler: De trenger ikke å fraktes inn fra fjerne strøk, du vet hva som er "der inne" (det er ikke plantevernmidler der uansett) og hagearbeid holder deg i form. Les her hvordan du kan dyrke dine egne grønnsaker.

Mangfold beskytter mot skadedyr og sykdommer

Innholdsfortegnelse

Vis alt
  1. Ukompliserte grønnsaker
  2. såing og planting
  3. Blandet kultur for sunnere planter
  4. Ta vare på grønnsaker riktig
  5. ofte stilte spørsmål

    6. Disse grønnsakene er spesielt ukompliserte

    Hvis du ikke har mye erfaring med å dyrke grønnsaker, er det best å bruke disse ukompliserte grønnsakstypene:

    • bønner: Spesielt buskbønner krever ikke mye stell og gir et stort utbytte. Bare så dem etter ishelgenene. Siden denne typen bønne er bare 40 til 50 centimeter høye, er det heller ikke nødvendig med støttestrukturer.
    • hvitløk: Liker du hvitløk er det bare å stikke noen fedd (med spissen opp!) i bedet om våren eller høsten. Planten vokser da nesten av seg selv. Forøvrig kan hvitløk og jordbær sosialiseres fantastisk, da knollene holder mange skadedyr unna jordbærplantene.
    • Kålrabi: Kålrabi er også veldig enkelt: de unge plantene legges i grønnsaksplassen og vokser der til knollene er store nok til å høstes.
    • urter: Urter som gressløk, persille etc. bør ikke mangle i noen hage. De er uunnværlige på kjøkkenet og vanligvis svært ukompliserte å dyrke.
    • chard: Mangold er også ukjent for mange mennesker, men den er veldig enkel å dyrke, smakfull og sunn. De fargerike stilkene kan høstes åtte til ti uker etter såing og vil alltid vokse ut igjen.
    • reddik: Reddik kan sås nesten hele året og kan høstes allerede etter fire uker.
    • Rødbet: Rødbeten er også fantastisk enkel å dyrke, og du kan også la knollene stå i jorden om vinteren og rett og slett høste etter behov. Dekk imidlertid sengen med et beskyttende lag med halm.
    • salat: Enten du skjærer eller plukker salat: nesten alle typer salat er hurtigvoksende og ukomplisert. Plantene skal gjødsles lite, men trenger litt fuktig jord.
    • Jordskokk: De sunne knollene til denne typen solsikke er fortsatt lite kjent her til lands, men de er en deilig grønnsak som kan tilberedes på en rekke måter. I tillegg pryder de store blomstene til plantene, som er opptil tre meter høye, hver hage. Men vær forsiktig: Det er viktig å installere en rotbarriere, siden jordskokk har en tendens til å spre seg.
    • squash: Zucchiniplanter vokser seg enorme og trenger mye plass. Forsynt med tilstrekkelig vann og stående på et solrikt og varmt sted, kan en familie på fire forsynes med de deilige fruktene hele sommeren med bare en eller to planter.
    • løk: Løk er like ukomplisert som hvitløk: bare kjøp løksett og stikk dem i bakken. Plantene vokser praktisk talt av seg selv.

    Urter og salat er spesielt enkle å dyrke

    Grønnsakene som er oppført er spesielt robuste og tilgir lett den ene eller den andre feilen. Likevel kan du håpe på en rik avling så lenge sommeren ikke er for kald og regnfull. Hager du sammen med dine (små) barn, er det beste at de minste har sin egen grønnsaksplass, hvor de kan gjøre som de vil. Gi preferanse til hurtigvoksende grønnsaker som også er gode å spise rett fra sengen: reddiker eller mangetout, for eksempel, er ideelt.

    Når kan hvilke grønnsaker gå i sengen?

    Etter at du har bestemt deg for hvilke grønnsaker du skal ha i grønnsakshagen, er det nå på tide å forberede jorden. Løsne hagejorda godt og så dypt som mulig slik at plantene senere kan rote dypt. Det er best å utføre arbeid som å grave om høsten slik at bakken kan ligge brakk over vinteren og frosten kan foredle de tykke jordsmulene. Før du graver opp kan du også så grønngjødsel (f.eks. phacelia), la den komme frem og senere grave under.

    såkalender

    Den klassiske måten å bestille grønnsakshagen på er selvfølgelig om våren. Det er imidlertid ikke alle typer grønnsaker som er tillatt i bedet samtidig, fordi noen tåler ikke frost og bør derfor plantes ut så sent som mulig. Andre kan derimot også plantes senere på året – for eksempel som en såkalt etteravling – slik at grønnsaksbedene kan utnyttes best mulig fra vår til høst. Følgende oversikt viser deg når du kan så de mest populære grønnsakstypene.

    Spinat kan sås allerede i mars

    såing grønnsaker
    mars april Spinat, reddiker (tidlige varianter), blomkål (tidlige varianter), pastinakk, løk, salat, gulrøtter, kålrot
    Mai juni Buskbønner, agurker, squash, reddiker (påfølgende frø), salat (påfølgende frø), erter, gresskar, mangold, brokkoli, blomkål (sene varianter), grønnkål, rosenkål, kålrot.
    juli august Spinat (høstvarianter), reddiker (ettersåing), lammesalat, purre
    september Spinat, mangold, ruccola, lammesalat, vinterpostelein, vinterhvitløk

    Men hvis du sår frø i september, vil du ikke høste grønnsakene som vokser fra dem før neste mars. Unntaket her er den seinsådde raketten, som du kan høste fra oktober. Ellers kan du så de nevnte grønnsakene direkte i bedet, men også sette dem inn som unge planter. Med det siste alternativet vil du høste raskere.

    digresjon

    Hvilke grønnsaker bør du foretrekke?

    Spesielt frostfølsomme grønnsaker som tomater, paprika, squash, agurk eller chili bør plantes i vinduskarmen fra februar/mars og kun plantes ut i hagen eller drivhuset fra rundt midten til slutten av mai. Det er også viktig å bringe plantene frem her fordi den sene plantedatoen ellers ikke vil tillate rettidig høsting før vinteren.

    Observer vekstskifte

    "Riktig vekstskifte forhindrer mange sykdommer forårsaket av svakhet."

    Salat dyrkes ofte som forvekst

    Grønnsaksenger ønsker å brukes på en gjennomtenkt måte og skal ligge brakk minst mulig. Av denne grunn dyrker du ikke bare en enkelt type grønnsak på et bed, men kombinerer såkalte hovedvekster med tidligere og etterfølgende avlinger. Hovedvekster er arter som har lang vekstsesong og derfor tar mye tid i bedet. Disse artene plantes vanligvis ikke i bedet før i mai/juni, og derfor er hurtigvoksende prekulturer ideelle. Etter innhøstingen dyrker du derimot sekundærvekster.

    Velg om mulig planter fra ulike plantefamilier og med ulike næringsbehov for den forskjøvede dyrkingsplanleggingen. Det skal for eksempel ikke dyrkes tungfôr etter en tungfôr – altså ikke en plante med høyt næringsbehov for en annen – men heller en art med lavere behov skal følge. Følgende oversikter hjelper deg med å velge passende kombinasjoner.

    Tabell 1: For-, hoved- og subkulturer

    kulturell form Egnede grønnsaker
    forkultur Salat, spinat, reddiker, salat og asiatiske salater, rucola, vårløk, kålrot, tidligløk, kålrabi
    hovedkultur Tomater, paprika, poteter, søt mais, agurker, zucchini, gulrøtter, ulike typer kål, gresskar, aubergine
    postkultur Spinat, reddiker, franske bønner, lammesalat, purre, kålrabi, rucola

    Tabell 2: Plantefamilier

    Auberginen tilhører nattskyggefamilien

    Når du roterer avlinger, vær forsiktig så du ikke la grønnsaker fra samme plantefamilie følge etter hverandre. Påviste kombinasjoner er for eksempel spinat før gulrøtter, bushbønner etter poteter eller lammesalat etter kål.

    plantefamilie Tilknyttede grønnsaker
    skjermbilder Fennikel, gulrøtter, persille, selleri
    Gåsefotfamilie Mangold, rødbeter, spinat
    tusenfryd familie Artisjokker, salater, salsify
    korsblomst Reddik, reddik, ruccola, alle typer kål
    cucurbits Agurk, gresskar, melon, zucchini
    liljefamilie Purre, hvitløk, løk
    nattskyggefamilie Auberginer, poteter, paprika, tomater
    papilionaktige planter bønner, erter

    næringsbehovet til plantene

    Før planting eller såing av tungtforbrukende grønnsaksplanter - det vil si de med høyt næringsbehov - bør grønnsaksbedet forsynes med organisk gjødsel. Kompost og hornspon (32,93€) egner seg godt her, men også råtnet stallgjødsel. Spesielt skal salat og bladgrønnsaker kun gjødsles lett, ellers samler det seg for mange skadelige nitrater i bladene.

    ernæringsbehov vegetabilske planter
    svak mater Buskbønner, erter, lammesalat, salat, nesten alle urter
    middels spiser Aubergine, fennikel, kålrabi, mangold, gulrøtter, paprika, reddiker, rødbeter, salater, spinat, løpebønner, løk
    tung mater Agurker, poteter, kål, squash, purre, newzealandsk spinat, selleri, tomater, zucchini, søtmais

    For sunnere planter: blandet kultur

    I denne videoen får du mange gode og velprøvde tips å etterligne i din egen hage:

    Video:youtube

    Blandet kultur betyr at du ikke bare dyrker en enkelt type grønnsak på bedet, men heller forskjellige. Denne blandingen holder plantene sterke og sunne, noe som gjør det lettere for dem å bekjempe sykdommer og skadedyr. Som et resultat trenger du færre kjemiske sprøytemidler og kan derfor hage helt økologisk. Disse tipsene vil hjelpe deg å sikre at blandingskulturen er vellykket og at de enkelte plantene utfyller hverandre godt:

    • Ikke dyrk planter av samme plantefamilie sammen.
    • Plant ikke bare tunge matere i grønnsaksplassen, men tunge, middels og svake matere.
    • Dette vil forhindre at jorda blir for utarmet.
    • Plant saktevoksende grønnsaker ved siden av hurtigvoksende, plasser de saktevoksende i midten av bedet og de hurtigvoksende i kantene.
    • Plasser avlinger med dype røtter (gulrøtter, salsifying, reddik) ved siden av grunne avlinger (salat og andre grønne blader, urter).
    • Plant urter i bedet eller legg dem som bedkant.

    Hvitløk og jordbær er et drømmepar

    Vi har oppsummert hvilke urter som passer spesielt godt til hvilke grønnsaker i følgende tabell:

    urter Gode grønnsaksnaboer
    basilikum agurk, tomat, løk
    dill Bønner, agurk, alle typer kål, gulrøtter, tomater, poteter, løk
    Nasturtium Poteter, løpebønner, tomater
    hvitløk Jordbær og andre bær, agurker, gulrøtter, salat, tomater
    hagekarse salat, reddiker
    lavendel Poteter, alle typer kål
    Parsely Purre, reddiker, tomater
    fløyelsblomst Erter, nattskygge som poteter og tomater
    rosmarin Bønner, kål, gulrøtter, tomater
    salvie Kål, gulrøtter, tomater
    gressløk Kål, purre, gulrøtter, tomater
    Ringblomster (marigold) poteter, tomater

    digresjon

    Hvordan holde snegler unna grønnsaksbed

    Snegler og snegler angriper gjerne mange grønnsaker og urter, derfor bør du planlegge bedene med god sneglebeskyttelse allerede fra starten. For å gjøre dette må du omgi sengene med et sneglegjerde før du planter eller dekke områdene med halm eller barkflis. Sistnevnte har også fordelen at mulchen (€239,00) holder på fuktigheten i jorda og den tørker ikke like raskt. Spesielt populær sneglemat dyrkes best i høybed.

    Ta vare på grønnsaker riktig

    For at grønnsaksplantene skal vokse godt og du kan få inn en rik avling, bør du ta godt vare på bedene. En grønnsakshage er mye arbeid, men den holder deg også i form og belønner. Vær spesielt oppmerksom på disse tipsene:

    • Helle: Grønnsaksplanter trenger mye vann, spesielt under fruktmodning, og skal under ingen omstendigheter utsettes for tørkestress. Vann grønnsaksplasteret helst om morgenen, samt kraftig og gjennomtrengende. På spesielt varme dager kan du mate plantene dine igjen tidlig på kvelden. Hell imidlertid aldri over bladene, hell alltid direkte på bakken!
    • Gjødsle: Grønnsaksplassen bør allerede tilføres kompost og råtnet gjødsel på høsten året før slik at næringsstoffene kommer inn i jorda og humusinnholdet øker. Planter med middels til høyt næringsbehov bør også tilføres organisk gjødsel i vekstsesongen. Gjerne ved planting og igjen i juni/juli, ta frem kompost og hornspon til dette formålet.
    • luke luke: Regelmessig luking er essensielt for at grønnsakene skal kunne vokse og slipper å konkurrere med andre planter om lys og næring. Dessverre er det ingen vei utenom. Imidlertid vil egnet verktøy (f.eks. en ugresshakke med langt skaft) gjøre arbeidet ditt enklere. Benytt anledningen til å løsne jorda jevnlig slik at vann kan trenge bedre inn og overflaten ikke stivner.
    • mulching: Mulching av grønnsaksbedet bidrar ikke bare til å holde fuktigheten i jorden lenger og undertrykke ugress. Egnede materialer - som grønt avfall - er også ideelle som ekstra gjødsel og råtner raskt.

    ofte stilte spørsmål

    Hvilke grønnsaker kan lagres spesielt godt?

    De fleste typer grønnsaker bør tilberedes eller konserveres senest innen tre dager. Poteter, gresskar og noen rotgrønnsaker som gulrøtter, pastinakk, rødbeter, reddiker, svart salsifying, løk og hvitløk kan lagres i lengre perioder. En forutsetning for lang holdbarhet er imidlertid oppbevaring på et mørkt, kjølig og tørt sted. I tillegg skal de lagrede grønnsakene frigjøres fra alle blader og skinnet skal være intakt.

    Hva er den beste måten å konservere grønnsaker på?

    Spesielt bladgrønt bør rengjøres umiddelbart etter høsting, blancheres kort og deretter fryses. Faktisk kan nesten alle typer grønnsaker - kuttet i biter - fryses godt og kan holdes i minst seks måneder. I motsetning til dette er tradisjonell konservering eller konservering litt mer komplisert å produsere, men varer lenger og er også mer ressurseffektiv.

    Finnes det noen typer grønnsaker som kan dyrkes om vinteren?

    Typiske vintergrønnsaker som trosser selv minusgrader er for eksempel lammesalat, rødbeter, pastinakk, rosenkål, hvitkål, grønnkål, sikori, svart salsify, kålrot (kalt «Wrucken» i Nord-Tyskland) eller det mindre kjente. Jordskokk.

    Hvilke grønnsaker kan jeg dyrke på balkongen?

    I utgangspunktet kan stort sett alle grønnsaker dyrkes på balkongen. Vær imidlertid oppmerksom på at planter dyrket i plantekasser trenger betydelig mer stell enn i en grønnsaksplass: Regelmessig vanning og gjødsling er et must, ellers vil det oppstå sykdommer og avlingen blir dårlig. Forøvrig fungerer vin- og busktomater, agurker, reddiker, salat, bønner, mangetout og mangold spesielt godt.

    Tips

    Ikke så eller plant alle grønnsakene av en sort samtidig, men plasser planter og frø i bedet noen dager senere. På den måten høster du ikke fruktene på en gang, men etter hverandre.

Kategori:

Grønnsakshage